Dansk avtale: Nei til måltall for konkurranseutsetting, ja til måltall for innkjøp

Danske kommuner vil ikke ha måltall for økt konkurranseutsetting frem mot 2025, og slik ble det. Regjeringen måtte i forhandlingene om avtalen for kommunenes økonomi neste år, gi slipp på sitt ønske i den forbindelse. Men konkurranseutsettingen i kommunene skal opp. Måltall dukket imidlertid opp et annet sted i avtalen, og da var partene i avtalen enige: Til høsten skal det avtales felles måltall for effektivisering av offentlige innkjøp frem mot 2025.

Rett før helgen ble den danske regjeringen og Kommunernes Landsforening enige om avtalen om kommunenes økonomi for 2019. Et sentralt poeng i forhandlingene var regjeringens forslag om å sette måltall for konkurranseutsettingen frem til 2025 for kommuner, stat og regioner:

• I kommunene er andelen i dag 27,1% – det foreslåtte måltallet er 35%
• Når det gjelder regionene er andelen i dag 19,1% – regjeringen foreslår 25%
• I statlig sektor er andelen i 2017 28,8% – forslaget lyder på 35%

Måltall

Dette gikk kommunen umiddelbart imot, og dette ble da også forhandlet bort. Partene ble i stedet enige om at konkurranseutsettingen skal økes, men det skal ikke fastsettes noen måltall. Konkurranseutsetting er en vei til fortsatt kvalitetsutvikling, innovasjon og effektivisering av den kommunale oppgaveløsning, heter det i avtalen.

Måltall dukker ellers opp i en annen sammenheng i avtalen.  Som ledd i den såkalte sammenhengsreformen er partene enige om at de til høsten skal avtale felles måltall for effektivisering av offentlige innkjøp frem mot 2025. Det er potensial for ytterligere effektivisering av innkjøp på tvers av den offentlige sektoren gjennom fortsatt stor innsats på de ulike sektorene. Det er en nasjonal målsetting for partene at offentlige anskaffelser profesjonaliseres og effektiviseres ytterligere. Offentlige innkjøp i Danmark beløper seg til rundt regnet 300 milliarder danske kroner årlig.

Partnerskap med næringslivet

Gjennom partnerskap med næringslivets organisasjoner skal potensialet ved økt konkurranseutsetting på nye kommunale og regionale oppgaveområder belyses. Et styrket samarbeid mellom kommuner og private virksomheter er et godt redskap til utvikling av nye innovative løsninger, uttrykker partene i avtalen.

Av den grunn skal det offentlig-private samarbeidet styrkes, særlig i form av å støtte innovasjonssamarbeid og – partnerskap mellom kommuner og private virksomheter. Samtidig er partene enige om å avdekke eventuelle lovmessige barrierer for et slikt, hensiktsmessig samarbeid.

Fokusområder

Avtalen inneholder også en oversikt over omforente fokusområder for anskaffelser mer generelt. Innkjøp i offentlige sektor, heter det, kan legges bedre og mer omkostningsmessig til rette ved å kjøpe flere varer i fellesskap. Partene er dessuten enige om å etablere innkjøpsavtaler for helseprodukter på tvers innenfor det offentlige på fire områder frem mot 2025.

For øvrig er partene enige om å sikre høy grad av tilslutning til og bruk av fellesavtalene, og bruken av e-handel på relevante innkjøpsavtaler skal fremmes. Regjeringen vil komme med lovforslag om at en rekke innkjøpskategorier skal e-handles ved e-ordre og e-kataloger når det offentlige handler med private leverandører. Lovforslaget forventes å tre i kraft medio 2020, fremgår det av økonomiavtalen.