Ber om opprydding: Aktører med offentlige fordeler gir ulike konkurransevilkår

Problemstillinger og utfordringer om like konkurransevilkår oppstår også når det gjelder forholdet til de selvstendige institusjonene som mottar offentlige bevilgninger/støtte. Enkelte av disse oppfattes dessuten å ha fordeler utviklet basert på offentlige midler/ordninger. Dette bør Nærings- og fiskeridepartementet se nærmere på, oppfordrer Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) i en høringsuttalelse.

I sin høringsuttalelse til Hjelmeng-gruppens rapport om like konkurransevilkår for offentlige og private aktører tar RIF opp konkrete eksempler. RIF har, heter det, de senere årene erfart økt antall henvendelser fra sine medlemmer om tilfeller hvor offentlige organer eller ulike institusjoner opptrer som tjenesteleverandører i konkurranse med private bedrifter, og hvor det oppfattes at man ikke konkurrerer på like vilkår.

Et eksempel er Forsvarsbygg sin Kulturminneseksjon som dels gir råd innad til Forsvarsbygg, men også opptrer som aktør i det åpne markedet for prosjekteringsoppdrag/rådgiveroppdrag innen bygningsvern/kulturminner både overfor statlige og kommunale kunder.

Forsknings- og faginstitusjoner

Det samme problemet oppstår i forhold til en rekke mer selvstendige institusjoner som mottar offentlige bevilgninger/stønad. Eksempelvis ulike forsknings- og faginstitusjoner, som Norsk institutt for luftforskning – NILU.

Rapporten behandler først og fremst de utfordringer som gjelder opptreden i markedet fra enkelte offentlige organer og aktører. De samme problemstillingene og utfordringene om like konkurransevilkår, oppstår imidlertid også, fremholder RIF, ved andre organer/institusjoner som mottar offentlige bevilgninger for å utføre «samfunnstjenester» eller forskning mv., parallelt med at de opptrer i markedet som konkurrenter til private aktører.

Eksempler  

RIF har fra sine medlemmer mottatt flere henvendelser med bekymring om bedriftene konkurrerer på like vilkår med slike institusjoner.  Typiske eksempler på slike institusjoner er:

• SINTEF (i forhold til beregning av flystøy)
• Norsk institutt for luftforskning – NILU (ift måling/beregning av luftkvalitet)
• Norsk institutt for vannforskning – NIVA (ift miljøovervåking)
• Telemarksforskning (ift utredning innen skolestruktur)
• Norsk institutt for bioøkonomi – NIBIO

Flere av de ovennevnte instituttene er behandlet i Norsk Forskningsråds rapport: Miljøinstituttene i Norge, Hovedrapport, Evaluering, fra 2015. Der påpekes bl.a. i pkt. 1 på side 6 og i pkt. 8.1.4 på side 90 at instituttenes inntekter fra markedet er økende, og at den største inntektskilden er oppdrag for ulike brukere, primært i det offentlige, men også i næringslivet.

Ikke konkurranse på like vilkår

RIF er ikke kjent med om ovennevnte institusjoner regnskapsmessig skiller sine ulike deler av virksomheten for å unngå kryss-subsidiering, eller hvordan det sikres krav om markedsmessig internprising og forsvarlig kontrollsystem for korrekt etterlevelse av markedsaktørprinsippet. Dersom dette ikke er tilfelle, vil de private aktørene ikke konkurrere på like vilkår med disse institusjonene, konstaterer RIF.

Ved enkelte av ovennevnte institusjoner er det også andre utfordringer knyttet til lik konkurranse, skriver RIF. Dette består i at institusjonene oppfattes å ha fordeler utviklet basert på offentlige midler/ordninger slik som utvikling av dataprogrammer. Dette gjelder f.eks. SINTEFs utvikling av flystøyprogrammet NORTIM. Et annet eksempel er NILU sin utvikling av Nasjonalt Beregningsverktøy for luftkvalitet. Det kan også være andre fordeler som skaper ulik konkurranse slik som NILU sin kobling mot Nasjonalt referanselaboratorium for luft, samtidig som de opptrer i markedet. Etter RIFs syn må organisering av institusjonene, internprising mv., også ivareta slike forhold, og programvare som er utviklet ved bruk av offentlige midler må gjøres tilgjengelig for alle, både offentlige og private aktører.