En sak om snøbrøyting i Finnmarks-kommunen Porsanger (ca. 4000 innbyggere) illustrerer et kjent dilemma, nemlig at man kan ikke være presis og nøye nok med utformingen av et konkurransegrunnlag. Enn si i formidling av eventuelle endringer. Uansett vet man jo ikke hvordan en tilbyder vil tolke det som står, men muligheten av å unngå klagesaker for Kofa og domstoler er trolig verd innsatsen. Det har Porsanger kommune lært: Det er enormt ressurskrevende å bli stevnet inn i slike saker, heter det.
Saken, som iFinnmark.no har omtalt ved flere anledninger, endte med at kommunen ble frifunnet i det sivile søksmålet fra den lokale brøytekontraktøren. Kommunen konstaterer imidlertid at er enormt ressurskrevende å bli stevnet inn i slike saker. Det krever mye humankapital, i tillegg til at vi selvfølgelig bruker store beløp på dette. Dette er ressurser vi gjerne kunne brukt på en litt annen måte til andre formål i kommunen, heter det, og:
– Vi må bare være enda mer grundig i arbeidet med å utforme anbudskonkurransene. Men så har vi uansett selvfølgelig ingen garanti for hvordan brøytekontraktører vil tolke våre anbud.
Nattero for folk
– Vi må bare ta til etterretning at Porsanger kommune har fått medhold i denne saken. Og at selv om det var klare forutsetninger i anbudet om nattbrøyting, så vil kravet til nattero for folk som bor i brøyteroden gjøre at det ikke kan foreligge noen plikt for entreprenøren å nattbrøyte. Og da konkluderte retten slik, sier advokat Per A. Amundsen til iFinnmark.
Bakgrunnen for kalamitetene er en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av vintervedlikehold for veiene i kommunen. Oppdraget var delt i roder og gjaldt snøbrøyting inkludert sandstrøing på offentlige veier og parkeringsanlegg, områder tilknyttet barnehager, skoler og institusjoner. I den aktuelle rettssaken var det kontrakten for en av rodene som var tema. I konkurransegrunnlaget beskrives krav ombrøytefrekvens og krav til strøsand.
Kofa og tingretten
To tilbud kom, og den som ikke fikk kontrakten, brakte saken inn for Kofa, der det ikke var medhold å hente og saken ble da brakt videre til Vestre Finnmark tingrett. Klagerens påstand var at kommunen hadde gjort to sentrale endringer i konkurransegrunnlaget etter konkurransens utløp. Endringene gjaldt nattbrøyting og endring av strøsand. Disse endringene er betydelig endringer, noe som er brudd på anskaffelsesreglene og vil være ansvarsgrunnlag som danner grunnlag for erstatning.
Det var kommunen uenig i og mente det ikke gjort noen endring i kontrakten for frekvensen på nattbrøyting. Det foreligger heller ingen brudd på endringsbestemmelsene. Dette sluttet retten seg til. Dommen er i skrivende stund ennå ikke rettskraftig.
Bli den første til å kommentere på "Kommune: Vær så presis og nøye som mulig, klager er enormt ressurskrevende"