Pandemi-lærdom: Beredskap og forsyningssikkerhet på dagordenen

God nok beredskap og forsyningssikkerhet er to læringspunkter så langt fra den pandemien vi er inne i. Tiden er inne til å sette disse to punktene enda tydeligere på dagordenen i offentlige anskaffelser, slo innkjøpsdirektør i UDI, Bjørn Gunnar Johansen, fast på NHOs anskaffelseskonferanse. – Der det ikke fører til økte kostnader eller tidsbruk samlet sett, bør større kontrakter deles opp, slik at flere bedrifter kan delta i konkurransen, sa NHOs adm.dir. sjef Ole Erik Almlid. Pandemien har også aktualisert bruk av «del-eller-begrunn».

Da corona-pandemien slo til i mars i år, var det gjerne smittevernutstyr mange offentlige virksomheter skulle skaffe seg. Det gjaldt å «snu seg rundt». «Alle» skulle ha det samme. Da oppsto akuttproblemer som måtte håndteres. Det var læring i form av erfaring. På NHO-konferansen nylig var temaet «Nytt lys på effektive anskaffelser i lys av koronakrisen». Med andre ord: Er de noe man kan ta med seg til neste krise, som ganske sikkert kommer – foreløpig uvisst i hvilken form og i hvilket omfang.

Innkjøpsdirektør i UDI, Bjørn Gunnar Johansen, pekte på at tiden var inne til å sette beredskap og sikkerhet enda tydeligere på dagordenen i offentlige anskaffelser. Forvaltningen må fortsette å skape innovasjon gjennom offentlige anskaffelser, fremholdt han. Krisen har også satt bedrifter og enkeltmennesker i vanskelige situasjoner, og Johansen tok derfor med et par erfaringspunkter i den forbindelse: Offentlige anskaffelser må bidra til jobbskaping og klimaomstilling, og et mangfold av bedrifter må få delta for å skape verdier og løsninger. Skal man få til alt dette, trengs enda sterkere satsing på kompetanse, sa han.

Beredskap og forsyningssikkerhet

Stortingsrepresentant Tom-Christer Nilsen sa seg enig i at man må ta med seg læringspunkter, og at man ved inngangen til krisen burde hatt bedre beredskap. Da Stortinget drøftet meldingen om offentlige anskaffelser kort tid før pandemien rammet, var det ingen som var opptatt av forsyningssikkerhet, der en sårbarhetsanalyse må legges i bunn. Flest mulig bør får delta i anbudskonkurransene, understreket han. Prinsippet «del-eller-begrunn» ble særlig løftet av stortingsrepresentant Åsunn Lyngedal. Man må rette seg inn mot de små og mindre bedriftene, sa hun, og stilte spørsmål om internasjonale entreprenørene som hadde kommet med tilbud i konkurransen om sju-milliarders prosjektet Sotrasambandet, virkelig ville greie å levere nå under korona-pandemien. Legger man ut på anbud en kontrakt på to milliarder eller mer, går den ut av landet, mente Lyngedal, og slo et slag for bruk av «del-eller-begrunn».

Bør deles opp

– Der det ikke fører til økte kostnader eller tidsbruk samlet sett, bør større kontrakter deles opp, slik at flere bedrifter kan delta i konkurransen.  Akkurat det har de gjort ved byggingen av sykehuset i Stavanger – det som for tiden er landets største byggeplass. Det nye universitetssykehuset i Stavanger blir større enn Nasjonalmuseet, Deichmanske og Munchmuseet til sammen.  Her er nå fem NHO-bedrifter involvert i arbeidet: Byggmester Sagen, Faber Bygg, Byggmester Øistein Torgersen, Front Bygg og Frøiland Bygg.  Oppsplitting av kontraktene er ofte nødvendig for å sikre at mindre bedrifter får tilgang til markedet, slo NHOs adm.dir. sjef Ole Erik Almlid fast på konferansen.

Lyngedal henledet dessuten oppmerksomheten på anskaffelsesregelverkets formålsparagraf. Det er ikke bare pris det dreier seg om, sa hun, men også å gjennomføre på en samfunnstjenlig måte for å skape tillit i befolkningen. Hennes stortingskollega Nilsen var opptatt av å få useriøse aktører ut av konkurransene. Hvis ikke oppdragsgiverne følger opp sine krav, poengterte han, skjønner noen nettopp det –de som da ser en mulighet de kan utnytte.