En sak for Agder lagmannsrett nylig illustrerer at det slett ikke er så dumt å ha en enighet mellom entreprenører og byggherrene som handler om hvordan man løser konflikter dem imellom uten å gå til retten. I den aktuelle saken forelå i utgangspunkt dusinvis av krav fra entreprenøren. Tingretten gav ham rett i to tredeler av kravene. I anken til lagmannsretten kom så byggherren og entreprenøren i alt med over 50 krav – et dusin mindre enn entreprenøren alene i tingretten.
Statens vegvesen og entreprenørene er blitt enige om hvordan konflikter i oppgjør i store anleggskontrakter skal løses. Etablering av et såkalt ekspertråd i de største kontraktene står sentralt i ordningen. En egen, konkret kontraktbestemmelse som regulerer ekspertrådets arbeid, er utarbeidet. Initiativet som førte til fellesdokumentet, kom etter en periode hvor det har vært mye fokus på konflikter og rettstvister mellom vegvesenet og entreprenørene.
Når man leser en fersk dom (17-194079ASD-ALAG) fra Agder lagmannsrett, kan man forstå behovet. Saken gjaldt oppgjør i entrepriseforhold. Statens vegvesen gjorde i 2010 avtale på vegne av Vest-Agder fylkeskommune med et arbeidsfellesskap – NCC Construction AS og Repstad Anlegg AS. Avtalen dreide seg om utbygging av en veiparsell utenfor Kristiansand kommune.
Dusinvis av krav
I 2016 tok entreprenøren saken til retten. I påstanden fra entreprenøren lå 63 enkeltkrav. Byggherren gikk i tingretten inn for frifinnelse. Resultatet ble at entreprenøren fikk medhold i 41 krav. Fylkeskommunen anket til lagmannsretten – en anke som omfattet 28 krav. Entreprenøren innga anketilsvar og avledet anke. Den avledete anken omfatter 23 krav. Av disse ble åtte også anket av fylkeskommunen. Fylkeskommunen innga deretter avledet anke på ytterligere ett krav.
Lagmannsretten innleder sin vurdering slik:
– Som nevnt knytter flere av kravene i saken seg til tolkning av prosessene. Andre krav knytter seg til entreprenørens varsel om endringer (VOE). For enkelte krav er partene uenige om det foreligger en endring. For andre om hvordan endringen skal prises. Det er også tvist knyttet til om endringer har ført til forsinkelser for kontraktsarbeidene, om endringer har ført til urasjonell drift for kontraktsarbeidene (plunder og heft) og om det er reklamert i tide.
Bedre resultat for entreprenøren
Dommen ble ikke avsagt innen lovens frist på grunn av sakens omfang og kompleksitet, samt dommernes ferieavvikling, konstaterte lagmannsretten, som kom til at entreprenøren fikk et bedre resultat i lagmannsretten enn i tingretten. Fylkeskommunen må ut med drøyt 84 mill. til entreprenøren – i tillegg til forsinkelsesrenter også på 84 mill. Sakskostnadene for entreprenøren på 3,5 mill. må fylkeskommunen dekke, likeledes utgifter til fagkyndige meddommere i lagmannsretten.
Bli den første til å kommentere på "Stilte breddfull av krav i rettssaken, sprengte lagmannsrettens tidsramme"