Rett nok har de regionale helseforetakene ulike behov, men ofte treffes beslutninger om IKT-anskaffelser eller utvikling som i for stor grad bare er for å optimalisere funksjonalitet innenfor egen virksomhet. Flere av de regionale prosjektene har nasjonal betydning og kunne med fordel vært sett i en nasjonal sammenheng. Det gjelder også enkelte kommunale prosjekter. Det er for få prosjekter som understøtter utviklingen av nasjonal digital samhandling. Kritikken kommer fra Helse- og omsorgsdepartementet i et høringsnotat.
Forslag til ny e-helselov skal bidra til bedre nasjonal koordinering og styring av nasjonale e-helsetjenester. En egen e-helselov skal gi sterkere nasjonal samordning av e-helsetjenester, og bidra til at myndighetene får en bedre oversikt over relevante e-helsetiltak.
Mange av de store, kostbare og ressurskrevende IKT-prosjektene i helse- og omsorgstjenesten initieres og gjennomføres i dag på regionalt nivå, i regi av de regionale helseforetakene. I høringsnotatet til den nye loven og endringene i forskrift om IKT-standardisering heter det bl.a.:
Nasjonal sammenheng
– De regionale helseforetakene har ulike behov for modernisering og utvikling, noe som nødvendiggjør ulike regionale prosjekter og programmer. Det er imidlertid ofte slik at aktørene som treffer beslutninger om IKT-anskaffelser eller utvikling, i for stor grad gjør dette kun for å optimalisere funksjonalitet innenfor egen virksomhet. Flere av de regionale prosjektene har nasjonal betydning og kunne med fordel vært sett i en nasjonal sammenheng. Tilsvarende gjelder enkelte kommunale prosjekter. Departementet ser at det er for få prosjekter som understøtter utviklingen av nasjonal digital samhandling.
Departementet ser at det er behov for større grad av samordning og tydeligere rollefordeling i digitaliseringsarbeidet i sektoren. I gjeldende regelverk stilles det i begrenset grad krav om at de fire regionale helseforetakene eller andre aktører skal samordne seg med hensyn til investeringer og utvikling – eller utfasing, av e-helsetiltak av nasjonal betydning.
Utenfor anskaffelsesregelverket
Når det gjelder kommunesektorens bruk av og betaling for de nasjonale e-helseløsningene, slår departementet fast at det kan skje uten å avholde konkurranse etter regelverket for offentlige anskaffelser. Det begrunnes med innføring av samfinansieringsmodellen samt pålegg om bruk, som, etter departementets vurdering, fører til at leveranse av nasjonale e-helseløsninger fra Norsk Helsenett SF til brukerne av løsningene ikke utgjør en gjensidig bebyrdende kontrakt. Leveransene forblir dermed utenfor virkeområdet til regelverket om offentlige anskaffelser.
Dette skyldes, fremholder Helse- og omsorgsdepartementet, blant annet at Norsk Helsenett SF pålegges plikt til å gjøre sine løsninger tilgjengelige, at virksomhetene pålegges plikt til å gjøre de tilgjengelige for sine ansatte og at betalingen som pålegges virksomhetene vil reguleres i forskrift og fastsettes av departementet. Vesentlige elementer som gjenstand og pris vil følge direkte av forskrift. Med en slik regulering begrenses valgfriheten sterkt både for Norsk Helsenett SF og virksomhetene i helse- og omsorgstjenesten. Ettersom den anbefalte finansieringsmodellen er basert på kostnadsfordeling etter fordelingsnøkler og ikke direkte knyttet til faktisk bruk av løsningene, vil det heller ikke være en direkte kobling mellom verdien av tjenesteytelsen og størrelsen på motytelsen.
Bli den første til å kommentere på "Departementskritikk: For mye egeninteresse i helseforetakenes IKT-anskaffelser"