De årlige utgiftene til konsulentkjøp i Helse Nord er mer enn doblet fra 2011 til 2015 – fra ca. 39 til nær 80 millioner. Det fremgår av en oversikt fra helse- og omsorgsminister Bent Høie i et svar på et skriftlig spørsmål fra Stortinget. Samlet sett bærer de årlige konsulentutgiftene for alle helseforetakene preg av «berg- og dalbane» innenfor 900 til 1000 millioner.
Det var Torgeir Micaelsen (A) – andre nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomite – som ville ha oversikt over konsulentbruken i helseforetakene og i den sentrale helseforvaltningen. Tallene år for år fra og med 2005 var hans ønske.
For helseforetakene var helse- og omsorgsminister Bent Høies tilbakemelding grei. Hans departement har ikke tall fra før 2009, men: – De regionale helseforetakene har fra og med 2010 hatt krav om å opplyse om kjøp av konsulenttjenester i note til årsregnskapet. I årsregnskapene presenteres sammenliknbare tall for foregående år, skrev statsråden i sitt svar.
Mellom 900 og 1000 mill.
Av årsregnskapene fra 2009 fram til i dag kan man lese at de årlige kostnadene har ligget mellom – grovt sett – 910 og 1000 millioner kroner, bortsett fra i 2010 da helseforetakene havnet under 800 millioner. 2013 var «konsulentåret» – da kjøpte man tjenester for 1026 millioner. Noen jevn økning er det ikke, det er gått opp og ned gjennom denne tidsperioden, målt i benyttede midler.
Helse Sør-Øst er det største av de regionale foretakene, og står for godt halvparten av de samlede kostnadene til kjøp av konsulenttjenester. Heller ingen av helseforetakene har hatt en jevn økning i slike kostnader – også her er det «berg- og dalbane» i perioden 2009 – 2015. Riktig nok kan Helse Vest nesten vise en jevn, årlig økning fra 2011 til 2015 – fra 124,3 til 198,2 millioner, med en liten «dupp» i 2014. Som eneste regionale helseforetak kan Helse Nord oppvise en ubrutt vekst fra 2011 til 2015 – fra 38,9 til 79,8 millioner, ifølge oversikten fra statsråd Høie i svaret til stortingsrepresentant Micaelsen.
Ikke god nok informasjon
Verre er det med oversikt over konsulentbruken i den sentrale helseforvaltningen: – Når det gjelder øvrige virksomheter under Helse- og omsorgsdepartementet så finnes det før 2014 ikke en entydig kontoplan som muliggjør aggregering av sammenlignbare tall innad i eller på tvers av virksomhetene, konstaterte helse- og omsorgsministeren, og fortsatte: – Fra og med 2014 har alle statlige virksomheter vært pålagt å rapportere etter standard kontoplan forvaltet av Direktoratet for økonomistyring (DFØ). Standard kontoplan legger til rette for et mer omfattende og standardisert informasjonsgrunnlag for styring i statlige virksomheter. En felles kontoplan for statlige virksomheter legger også til rette for sammenligninger internt og på tvers av statlige virksomheter, og gir et bedre grunnlag for kjennskap til utgiftstrukturen i statlige virksomheter og i staten samlet sett.
– Standard kontoplan gir imidlertid ikke god informasjon om det som i dagligtale omtales som “konsulentbruk”, fortalte statsråd Høie. Departementet er derfor ikke i stand til å angi hvor store disse utgiftene har vært. Når det ikke er noen egen kategori for “konsulentbruk”, skyldes dette at det ikke er trivielt å etablere en entydig definisjon av hva som skal føres som dette. Sammen med den typen kjøp som man i dagligtale vil omtale som “konsulenttjenester” inngår også kjøp av mange andre typer eksterne tjenester.
Bli den første til å kommentere på "Mer enn fordobling av utgiftene til konsulenter i Helse Nord siden 2011"