Leverandøren som ble valgt, kunne ikke påberope seg den nødvendige erfaringer med drift av «hurtigbåt». Det kunne heller ikke det selskapet han støttet seg til. Reservebåten leverandøren tilbudt, oppfylte ikke de ufravikelige minstekravene i kravspesifikasjonen. Både leverandør og tilbud burde vært avvist fra konkurransen, konkluderer Kofa.
Kofa-sak sak 2017/113 gjaldt Helse Vest Innkjøp HF (nå Sykehusinnkjøp HF divisjon Vest), som i juli 2016 kunngjorde en konkurranse med forhandling for kjøp av ambulansebåttjenester. Den valgte leverandøren burde vært avvist fra konkurransen, ifølge klagen til Kofa, fordi han ikke oppfylte «krav som er satt til leverandørenes deltakelse i konkurransen».
Ett av kravene var «tilstrekkelig erfaring fra drift av hurtigbåt». Poenget her var tolkning av kvalifikasjonskravet, og da særlig betegnelsen «hurtigbåt».
Drift av «hurtigbåt»?
På spørsmål om hva som lå i kravet om erfaring fra drift av «hurtigbåt», viste oppdragsgiveren til kravspesifikasjonen, hvor det gikk frem at marsjfarten måtte være minst 20 knop. I tillegg ble det vist til Sjøfartsdirektoratets definisjon av hurtigbåt, slik: «Hurtigbåt defineres som et fartøy som har passasjer- eller lasteskipssertifikat og oppnår en hastighet på over 20 knop».
Senere forklarte oppdragsgiveren at det sentrale var å sikre seg en leverandør med tilstrekkelig erfaring fra båttrafikk, og at det i betegnelsen «hurtigbåt» ikke lå noe krav om en bestemt fart eller sertifikat. Men Kofa mente likevel at det ikke var tvilsomt at det med dette ble stilt krav om erfaring med drift av «hurtigbåt» i henhold til det kravet og den definisjonen som er angitt ovenfor.
Uten nødvendig erfaring
Det er enighet om at den valgte leverandøren ikke selv hadde den nødvendige erfaringen med drift av hurtigbåt. Av hans tilbud går det frem at man ville støtte seg på erfaringen til et svensk selskap. Besvarelsen i tilbudet fra leverandøren gav imidlertid ikke grunnlag for å konstatere at det svenske selskapet oppfylte det angitte kravet om erfaring med drift av «hurtigbåt». En kontakt med Transportstyrelsen avdekket at ingen av disse båtene har passasjersertifikat. Det er heller ikke opplyst at noen av båtene har en marsjfart på 20 knop eller mer. M.a.o. har hverken den valgte leverandøren eller det svenske selskapet den påkrevde erfaringen med drift av «hurtigbåt».
Minstekrav
I kravspesifikasjonene ble det for øvrig stilt tre krav som alle er beskrevet som minstekrav som tilbyderne «må» oppfylle. Dette gjelder «både for hovedfartøy og for driftsreserven». Kofa skriver at ordet «minstekrav» er nærliggende å forstå slik at det ikke åpner for avvik. De aktuelle kravene må da, etter nemndas oppfatning, forstås nettopp slik at de er ufravikelige.
Det er enighet om at det tilbudte hovedfartøyet oppfylte kravspesifikasjonen, men opplysningene om den valgte leverandørens reservefartøy viser at fartøyet inneholder avvik fra kravspesifikasjonene, med hensyn til både fart og størrelse.
Bli den første til å kommentere på "Både leverandøren og hans tilbud burde vært avvist, ifølge Kofa"