Nasjonale utelukkelsesperioder på kollisjonskurs med EU-domstolen

EU-domstolen slår i en sak fast at den maksimale perioden en tilbyder skal være utelukket i tilfelle self cleaning ikke er aktuelt, skal regnes fra den dato da de rette myndighetene fastslår at atferden utgjør en overtredelse og ikke fra tiden da selskapet deltok i kartellet. Så vel i Danmark som i Norge regnes perioden fra datoen for den relevante hendelsen, med andre ord ser det ut til at nasjonale regler er på kollisjonskurs med EU-domstolens praksis.

I saken C-124/17 Vossloh Laeis svarer EU-domstolen på et par spørsmål fra en klageinstans i Tyskland i forbindelse med en sak som gjelder self-cleaning: Hva slags dokumentasjon kan kreves, og fra når skal utelukkelsesperioden regnes.

Bakgrunnen er at selskapet Vossloh Laeis ble avvist fra en kvalifikasjonsordning i forsyningssektoren. Leveransen dreide seg om elementer til jernbanen. Avisningen skjedde i november 2016 og den ble begrunnet med selskapet deltakelse i et kartell frem til 2011. De tyske konkurransemyndighetene hadde ilagt selskapet bøter for denne deltakelsen i mars 2016.

Nei til dokumentasjon

I forbindelse med kvalifikasjonsordningen redegjorde selskapet for de tiltak som var gjennomført for å vise sin pålitelighet. Så vel organisatoriske og personalmessige tiltak var utført for å forebygge forekomster av ulovlig kartellvirksomhet og konkurransebegrensende handlemåter. På spørsmål fra den aktuelle oppdragsgiveren nektet imidlertid selskapet å utlevere den avgjørelsen som de tyske konkurransemyndighetene hadde gjort – der bøter ble ilagt.

Oppdragsgiveren, som mente at selskapets egne forklaringer ikke godtgjorde at det hadde truffet de nødvendige foranstaltningene for tilstrekkelig self cleaning, avviste da selskapet. Dette ble gjort under henvisning til de tyske reglene for de frivillige avvisningsgrunnene mht til alvorlige forsømmelser som sår tvil om et selskaps integritet og deltakelse i konkurranse begrensende avtaler.

Proporsjonalitetsprinsippet gjelder

Til dette kommenterer EU-domstolen at en oppdragsgiver kan kreve den dokumentasjon fremlagt som tilbyderen har forelagt for den undersøkende myndigheten (konkurransemyndighetene), m.a.o. at det lønner seg for en tilbyder i fare for å bli avvist å vise stor samarbeidsvillighet overfor oppdragsgiverens krav. Proporsjonalitetsprinsippet gjelder imidlertid.

På spørsmål når man skal regne utelukkelsesperioden fra, konkluderer EU-domstolen med, i dette tilfellet, at den skal regnes fra den dato da konkurransemyndigheten fastslår at atferden utgjør en overtredelse (mars 2016) og ikke fra tiden da selskapet deltok i kartellet (2011).

Utelukkelsesperioder

I Danmark er det slik at en oppdragsgiver ikke kan utelukkes i mer enn to år fra den datoen da den relevante hendelsen fant sted. Det gjelder i forhold det tilbydere «kan» avvises (de frivillige avvisningsgrunnene). I Norge kan oppdragsgiveren avvise en leverandør etter noen av de frivillige avvisningsbestemmelsene i inntil tre år fra den relevante hendelsen.