Britene står på for å sikre tilgang til offentlige markeder i andre land etter brexit

Den britiske regjeringen arbeider med å sikre britiske leverandører tilgang til markeder utenfor egne grenser etter brexit. I dag er de medlem av avtalen som Verdenshandelsorganisasjonen har for offentlige anskaffelser via sitt EU-medlemskap. Det skal bli individuelt medlemskap. Likeledes arbeides det med avtaler med tredjeland med samme formål. EU har sagt at de godt kan tenke seg å ha offentlige anskaffelser med i en fremtidig handelsavtale med Storbritannia. Mye tyder på at interessen er gjensidig.

Biblioteket i Underhuset i det britiske parlamentet gir ut skrifter om aktuelle temaer med sikte på å informere parlamentsmedlemmene. Nå foreligger «Brexit: Public procurement», der det er samlet informasjon knyttet til hva som kan tenkes å skje hvis Storbritannia forlater EU. Gjennom nyhetsbrevet fra Stortingsbiblioteket har Anbud365 fått tilgang til dette skriftet.

I dag er EUs direktiver styrende for utformingen av britenes anskaffelsesregime, slik som de også er for Norge i vår egenskap av EFTA-medlem og dermed omfattet av EØS-avtalen. I det Storbritannia har forlatt EU, gjelder fortsatt reglene som er styrt av EUs direktiver, men etter hvert får britene større frihet til å fastsette/endre sine egne anskaffelsesregler. Omfanget av slike tiltak avgrenses av hvilke avtaler britene gjør med andre land eller internasjonale organisasjoner.

Sikre medlemskap

Den britiske regjeringen er allerede i gang med å sikre at medlemskapet i Government Procurement Agreement (GPA) i Verdenshandelsorganisasjonen (WTO) opprettholdes. Storbritannia er i dag ikke direkte medlem av WTO/GPA, medlemskapet der er knyttet til EUs medlemskap. Nå skal medlemskapet bli individuelt i tilfelle brexit. Dette innebærer at Storbritannia etter en eventuell brexit må lage anskaffelsesregler som ivaretar forpliktelsene i WTO/GPA. Blant annet betyr det at leverandører fra andre land på visse områder får mulighet til å kapre kontrakter med britiske, offentlige oppdragsgivere, mens britiske leverandører får tilsvarende muligheter i andre land som er omfattet av nevnte avtale.

Skriftet fra Underhusets bibliotek minner også om at man ennå ikke vet hvorledes handelsforbindelsene mellom EU og Storbritannia blir organisert etter brexit. Det kan komme til å få betydning for de britiske anskaffelsesreglene, på samme måte som kanskje også andre avtaler mellom EU og Storbritannia kan spille over på offentlige anskaffelser.

Enighet om overgangsregler

EU og Storbritannia forhandler om vilkårene for brexit. Men på forhandlernivå er det enighet om betingelsene for anskaffelsesprosedyrer som er satt i sving før slutten av overgangsperioden og ikke avsluttet innen den siste dagen av denne perioden. Det gjelder også kontraktstildeling i rammeavtaler som ble inngått før slutten av overgangsperioden – fem til avtaleperioden er over, eventuelt avsluttet før.

EUs retningslinjer for rammene om fremtidige relasjoner med Storbritannia fra mars i år peker på tilgang til offentlige anskaffelses-markeder som et område de gjerne vil ha med i en fremtidig frihandelsavtale dem imellom. En slik avtale, heter det i bibliotekets skrift, kan åpne markeder som ikke omfattes av WTO/GPA-avtalen. Flere muligheter:

• Selv om Storbritannia ikke lenger er fullt ut medlem av det indre markedet, kan EU-direktivene legges til grunn for den nasjonale lovgivningen. Slik har f.eks. Ukraina gjort det. Da får de gjensidig tilgang til de offentlige markedene over EU-terskelverdiene og kunngjøringssystemet kan fremdeles brukes (Ukraina er ikke omfattet av den muligheten, som er døpt EØS minus).

• Man kan «fylle ut» GPA/WTO for å dekke de viktigste «gapene» mellom EU og Storbritannia (GPA Pluss).

• Også løsninger som sikrer åpenhetsregler for anskaffelser under EUs terskelverdier kan være aktuelt.

• I tillegg må gjensidige, internasjonale håndhevelsesarrangementer drøftes innenfor EØS minus og GPA pluss.