Ble avvist fordi noen e-postadresser manglet, hjalp ikke med laveste pris

Tilbyderen i en svensk anbudskonkurranse hadde antakeligvis den laveste prisen, men ble avvist fordi det bare var oppgitt e-postadresser på noen av referansene. Det var et skal-krav med e-postadresse på alle. Det hjalp ikke at tilbyderen hadde kommet med flere referanser enn krevet og at mange av dem hadde e-postadresse. Feilen kunne ikke rettes opp, slo oppdragsgiveren fast, og klagedomstolen mente avvisning var ok.

En svensk kommune skulle anlegge en parkeringsplass. I konkurransegrunnlaget ble det krevd at tilbyderne skulle komme med kontaktinformasjon til de referansene som ble oppgitt. Både telefonnummer og e-postadresser skulle med. Dette var nødvendig for at oppdragsgiveren skulle kunne gjennomføre en god, åpen, transparent og likeverdig vurdering av de kvalifiserte tilbudene.

Kommunen krevet fem referanser, men fikk 12 av den tilbyderen som ble avvist fra konkurransen. Fem av disse oppfylte ikke et skal-krav, nemlig kravet om e-postadresse. Kravet var tre referanser fra tilsvarende oppdrag, hvorav leverandøren hadde oppgitt de nødvendige opplysninger. Men så skulle det også leveres personlige referanser for en plassjef/arbeidsleder. Her kom det åtte referanser og av disse var fem ikke utstyrt med e-postadresse. Av de 12 referansene som kom, var ni unike.

Ikke mulig å rette opp feilen

Kommunen beklager seg overfor domstolen at det ikke var mulig å få leverandøren til å rette opp feilen fordi det ville innebære en ulovlig konkurransefordel i forhold til øvrige tilbydere. Likeledes mener kommunen at det ikke fremgikk av tilbudet hva som var «overskuddsreferanser». Det er ikke kommunens oppgave å velge ut hva som er best i overensstemmelse med skal-kravene i konkurransegrunnlaget, heter det.

Förvaltningsdomstolen, det nederste trinnet i det svenske, administrative domstolssystemet, viser til at det her dreier seg om et obligatorisk krav. Kravet er god kopling til anskaffelsens formål, fremgår det, en oppdragsgiver skal på en enkel måte kunne kontakte referanser. Således er ikke kravet uproporsjonalt.

Ok å komme med flere referanser

Intet i konkurransegrunnlaget hindrer en tilbyder å komme med flere referanser enn hva som er krevet. Tilbyderen har oppgitt referanser med e-postadresser, og i tillegg kommet med ytterligere referanser uten e-postadresser.

Konklusjonen fra domstolens side er at kommunen gjorde rett i å avvise den aktuelle tilbyderen ettersom obligatoriske krav i konkurransegrunnlaget ikke var etterlevet. Feilen er hverken bagatellartet eller uvesentlig, og avvisningen kan ikke sees å stride mot hverken proporsjonalitets- eller likebehandlingsprinsippet, ifølge förvaltningsrätten.