(En Anbud365-kommentar) Skal man kunne varsle «passpå»-myndighetene om ulovlige direkteanskaffelser anonymt? Forslaget er på bordet til Nærings- og fiskeridepartementet. Anbud365 tror ikke på å åpne for anonyme varsler. Dels minner det om samfunnssystem som vi ikke identifiserer oss med, dels må ikke dette bli et substitutt for behovet for et kunnskapsløft om regelverket. At noen kan praktisere regelverket feil vil heller ikke anonymitet få slutt på. Det som må være av offentlige «syndere» som bryter regelverket med åpne øyne, får anonyme varsler neppe has på. Vi er da på arvesyndens område.
Å gjennomføre en ulovlig direkteanskaffelse er trolig det aller verste man kan gjøre dersom man er en offentlig virksomhet underlagt anskaffelsesreglene. Oppdages og varsles noe slikt, vanker gebyr. Virksomheten blir straffet. Bare godt kan sies om et slikt mønster. Det har dels med lov og rett å gjøre, dels med ønsket om like konkurransevilkår, noe som er grunnleggende for å få det beste ut av konkurranseinstituttet.
Nær 600 varsler om ulovlige direkteanskaffelser
Men så vet man jo aldri om «passepå-folket» får rede på alle tilfelle av ulovlige direkteanskaffelser. Dermed hefter – det en stor eller liten – mørk flekk på aktiviteten innen anskaffelsesområdet. Noe usunt, noe som ikke tjener noens interesse egentlig, med mulig unntak av de innblandede aktørene. På kort sikt.
Gjennom Kofas (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) drøyt 30-årige historie er det hittil varslet om – pr. skrivende stund – 599 tilfelle av gebyrsaker, eller ulovlige direkteanskaffelser fra og med 2007. Kilden er Kofas statistikk. I årene før 2007 hadde ikke klagenemnda anledning til å slå ned på slikt, heller ikke i årene 2026/17 da systemet var slik at det var domstolene som skulle ta seg av ulovlige direkteanskaffelser. I et år kom det 111 varsler til Kofa om slike regelbrudd.
Dette er altså varsler, ikke resultatet av klagenemndas behandling. Men utfordringen er å få varsel om slike regelbrudd, så er vi trygge for at Kofa, domstolene – og gjerne Konkurransetilsynet attpå, tar seg av sakene på en faglig god måte.
Den ideale fordring
Er de nær 600 varslene mye? Som andel av alle saker for Kofa er ikke dette store prosentandelen, kanskje. Om det er store mørketall, er det ingen som vet, men sikkert ganske mange som har en mening om. Ikke minst vaktsomme leverandører som ser at en offentlig oppdragsgiver ikke har kunngjort, men likevel tildelt et kunngjøringspliktig oppdrag til en konkurrent. Jungeltelegrafen på bransjenivå er effektiv, og i hver eneste bransje er det jevnlige møter av tidels store hyppighet. Vel egnet til å utveksle bransjerykter.
I et forsøk på å nå den ideale fordring foreslår Anskaffelsesutvalget at det skal åpnes for mulighet for anonyme tips om denne typen regelbrudd. Begrunnelsen er trolig en kunnskap om at mange potensielle leverandører avstår fra å sladre på en mulig oppdragsgiver i frykt for at vedkommende da samtidig sier farvel til mulige oppdrag der i gården. Vår erfaring gjennom å være tribunesliter til hva som foregår på området offentlige anskaffelser gjennom tre tiår, er at utvalgets trolige antakelse har noe ved seg.
Forventninger
Å bli sladret på er lite populært. Det ligger i oss fra ganske tidlig i livet. Uansett om vi gjør noe galt eller ikke, enn si om man – etter eget skjønn – nennsomt omgår et regelverk som er satt der til å ivareta viktige samfunnshensyn. Forvalter man et eller annet i en offentlig virksomhet stilles det helt spesielle etiske krav til håndtering av allehånde saker. Forventningen er at lover og regler følges til punkt og prikke. Gjennomføres ulovlige direkteanskaffelser, er det langt unna forventningen og de krav som det er naturlig å stille.
På leverandørsiden er det vel knapt noen som takker nei til en kontrakt som blir ulovlig direktetildelt. Da slipper man bryet med konkurranse og alt arbeidet som følger med. Riktignok er det langt unna festtalenes og høringssvarenes verden, og det er ikke mange slike eksempler offentligheten er kjent med. Og skulle en leverandør gå ut med en slik opplevelse, får trolig vedkommende samme skjebne som kollegaen som åpent varsler Kofa om en mulig ulovlig direkteanskaffelse. Nei, man tar kontrakten – og i noen tilfeller, forblir gode venner som har gjensidig nytte av hverandre. Uten å blande inn andre.
Pressen og det offentlige
Så, hva vil anonyme varsler kunne tjene til. I pressen er det kilder som garanteres full anonymitet når de bidrar med opplysninger av interesse, men som er svært følsomme. Pressens rolle står og faller med en slik garanti. Det er en kanal som er en ventil for å bringe for offentligheten kunnskap av verdi, som eller sikke ville ha kommet frem og kunne gjøre betydelig skade – både/og for samfunnet og for de det gjelder.
Anonyme varsler som generelt samfunnsinstitutt er ikke det samme. Konkurransetilsynet peker på muligheten av å benytte dette instituttet i sitt høringssvar til Anskaffelsesutvalget andre delutredning. Etter tilsynets oppfatning kreves det imidlertid ytterligere regulering dersom anonymitet skal sikres i praksis. Det finnes varslingsordninger i virksomhet i dag, og erfaringene fra disse er ymse. Vi tenker da særlig på noen mer uheldige utslag av bruken.
Må veies mot verdier
Anonyme varsler på området offentlige anskaffelser må veies mot de verdiene instituttet skal tjene. Her er det i hovedsak tre: Etterlevelse av lov og regler, like konkurransevilkår og det at en kontrakt uten forutgående konkurranse kan bli vesentlig dyrere enn om konkurranse ble gjennomført. Den første av disse verdiene er det etablert et rettssystem for å ta seg av – også for å oppdage, og er ikke av dominerende, men likevel en høy etisk verdi, karakter her.
Så kan man veie pengene mot behovet for anonymitet. Tap av pengeverdi fordi en kontrakt ikke er konkurranseutsatt, er ikke god forvaltning av offentlige midler. Men, sett i større sammenheng, er dette så stor verdi at man må innføre et institutt som ofte identifiseres med helt andre samfunnssystemer enn våre? Naboen heter jo angiveri.
Hvorfor drikker Jeppe?
Om behovet for like konkurransevilkår kan sies det samme. Det har en stor verdi, men bruk av anonymitet kan neppe være veie opp. I praksis er det også lurt å se nærmere på «hvorfor Jeppe drikker». En ulovlig direkteanskaffelse kan komme av mangel på kunnskap. Rettsvillfarelse, heter det. Tallrike revisjonsrapporter tyder på at kunnskapen om regelverket ikke er som den bør være overalt.
En ulovlig direkteanskaffelse kan også komme av feil tolkning av regelverket. Man trodde anledningen var der, den allmennadvokaten som er husadvokat mente det. M.a.o. betyr ikke ulovlige direkteanskaffelser at det alene dreier seg om offentlige kjeltringer. I likhet med på leverandørsiden kan man si at det også er useriøse tilfeller i de offentlige virksomhetene.
Hensikt helliger midlet
Innføres anonymitet, åpnes et par dører. Den ene er at man kan bruke en slik anonymitet fordi man ikke selv fikk kontrakten – uten å pådra seg oppdragsgivers vrede. Det har en god side – flere tilfeller kan bli kjent, og det har en mindre god side: utløp for irritasjon og dermed overdreven bruk av «sladring» uten nevneverdig kunnskap bak. Hensikten helliger midlet.
Hvis ikke anonymiteten sikres, er man jo i samme bås som nå, nemlig at man lar være å melde fra nettopp i frykt for at oppdragsgiver kan få vite hvem det er – og ta sine represalier i bruk. Og selv med regler kan noen ha motiv for å lekke. Norge er et lite land, det er brodne kar i alle land – og kameraderi gjør seg gjeldende på de fleste områder, uaktet regler og forbud.
Vi tar også med at dette med ulovlige direkteanskaffelser så langt stort sett gjelder anskaffelser som er kunngjøringspliktige. De er det blitt færre av, og Anskaffelsesutvalgets forslag til nytt regelverk under EUs terskelverdier befester dette.
Arvesynden er der
Anbud365 ser ikke at bruk av anonyme tips har noe for seg. Anonymitet bringer tanken hen på et helt annet samfunnssystem, et system som skal skape utrygghet. Hvem er det som angir meg? Er det deg? Dessuten virker dagens ordning med klager på brudd på anskaffelsesreglene. Før anonymitet trengs bedre opplæring i anskaffelsesreglene, og innskjerping av de etiske forpliktelsene det er å være offentlig representant for samfunnet – internjustis i virksomhetene. Så er det brodne kar i alle land. Det har med arvesynd å gjøre. Og den må vi leve med. Anonyme klager fjerner ikke denne grunnleggende menneskelige svakhet.
Bli den første til å kommentere på "Et middel som ikke helliger hensikten"