(En Anbud365-kommentar) Skal man kjøpe inn løsninger, spesielt innenfor et teknologisk felt, med suksess, trengs kompetanse. Da tenker vi ikke bare på innkjøpermiljøets kompetanse, men på den faglige som innkjøperne må støtte seg til. Innovasjon, dialog med markedet og funksjonskrav krever oppdatert kompetanse hos kjøpende virksomhet. Har man ikke det, kan det koste veldig mange penger – trolig langt mer enn det koster å holde egen kompetanse i faget på høyden.
I et intervju på Anbud365 i uken brakte avdelingsleder Ole J. Sjurdal i Audiens Norge AS fram et svært vesentlig forhold knyttet til offentlige innkjøp. Mangel på kompetanse på det som skal kjøpes inn, er kanskje den største utfordringen nå, var hans budskap.
Denne gangen var det altså ikke mangel på innkjøpskunnskap det gjaldt, men de fagfolkene i virksomheten som innkjøperen er nødt til å støtte seg til. Kan de nok og følger de godt nok med i utviklingen utenfor «huset»?
Utviklingen raser fremover
Sjurdals fagfelt er teknologi, der utviklingen på alle felter simpelthen raser fremover. Men det gjelder også andre fagområder, eksempelvis hva innkjøperen har å støtte seg til når det gjelder krav knyttet til samfunnsansvar. Vi kan uten videre slå fast at det er de færreste innkjøpere som er rimelig godt nok faglig oppdatert også på hva som skal kjøpes.
Det blåser en digitaliseringsvind over landet. Det offentlige skal effektivisere seg ved hjelp av teknologiske løsninger som løpende fornyer seg og fremtrer stadig vekk i nyere og bedre former. Ute i leverandørmarkedet finnes noen giganter på området, samtidig som det stadig dukker opp nye, små miljøer med avansert kunnskap og vilje til å søke lykken i tro på at de har verdiøkende kunnskap for det offentlige.
… og innovasjon
Innovasjon er også en av tidens virkelig sentrale begreper som skal fylles med innhold.
Ut av dette tegner det seg flere scenarier av stor betydning. En virksomhet inviterer til dialog i markedet før man lager konkurransegrunnlag, der funksjonskrav skal stilles. Etter å ha beskrevet behovet, melder det seg i dialogfasen spørsmål og løse tanker om hva som er mulig. Er virksomhetens kompetanse god nok til å ta inn over seg realiteten i hva de hører markedet si?
Det samme spørsmålet kan man stille når tilbudene i en slik konkurranse skal evalueres. Det er ikke minst virksomhetens kompetansenivå som avgjør om man får det man er på jakt etter. Er ikke kompetansen god nok, kan det koste virksomheten dyrt, trolig vesentlig mer enn det koster å sørge for at man har den nødvendige kompetanse i spann med innkjøpsmiljøet.
Å velge det trygge
En løsning er her selvsagt å velge det trygge, det som en av gigantene i markedet tilbyr. Disse er kjente navn, mye mer kjente enn en gründerbedrift f.eks. ved navn Burploing AS. Å satse på sistnevnte og bomme oppfattes nok som mye farligere enn å satse på en gigantkjendis og bomme. I førstnevnte får man spørsmålet om hvorfor man i all verden våget å satse på det ukjente. I det andre blir det spørsmål om erstatningskrav og hva den store, kjente er villig til å stille opp med for å begrense omdømmetapet.
Her er imidlertid flere sider, som også Sjurdal er innom: Man må kunne se forskjell på det tilbyderne ønsker å levere. Ellers vil enkelte aktører bruke mangel på kompetanse hos oppdragsgiver og tilby løsninger som ikke engang er innenfor kravspesifikasjon.
«Katta i sekken»
Om det ikke er snakk om å kjøpe «katta i sekken», er det i allefall å kjøpe noe av det man skulle ha, men i tillegg kanskje denne katta. Og da har man tatt imot noe annet enn det man har vært på jakt etter. Da er det ikke lenger leverandøren som ikke kan jobben sin eller ikke lykkes med hva som var ambisjonen til oppdragsgiveren. Da er det oppdragsgiveren som ikke kan nok til å forstå hva man kjøper og av den grunn får mer eller mindre av noe annet. I en tid da teknologiske løsninger så å si avløser hverandre, kan det være klokt å sørge for at nytt hele tiden kan fases inn i gammelt. Vet man ikke hva man egentlig kjøper, kan det spøke for en slik mulighet – med påfølgende store ekstrakostnader for virksomheten som kjøper.
De store i enhver bransje har gode salgsfolk. De nye og små har liten kapasitet til overs når det gjeld er å råselge. På den annen side får du derfra oftest det du ber om uten å måtte skrelle av alle store ord først. Store, kjente navn er ikke alltid synonymt med topp og oppdatert kvalitet, enn si service. Det har mange lært som møter toppfolkene hos leverandøren inntil kontrakt er inngått, da kommer i for mange tilfeller noen andre…
Bli den første til å kommentere på "Innovasjon, markedsdialog og funksjonskrav kan bli dyrt uten kompetent fagstøtte til innkjøper"