• Leverandører

Viktige og ferske kunngjøringstall til glede

Anbud365: Viktige og ferske kunngjøringstall til gledeDoffin-statistikk for 2019 viser økt andel frivillige kunngjøringer. Noe å tenke på for de som skal vurdere erfaringen med det nye – dagens - regelverk, i regi av Nærings- og fiskeridepartementet, her ved statssekretær Magnus Thue.

Skriv ut artikkelen

(En Anbud365-kommentar) I dag tar vi fram den blideste emoj’en. Andelen frivillige kunngjøringer er gått betydelig opp for andre år- av to mulige – på rad. Det røper tro på kunngjøringsinstituttet som verktøy til å få den beste leverandøren gjennom konkurranse. Dessuten: 2019-tallene for frivillige kunngjøringer må være et inspirerende preludium til den varslede offentlige utredningen om erfaringene med det nye regelverket, ikke minst den hevede nasjonale terskelverdien.

Fersk Doffin-statistikk viser at antallet frivillige kunngjøringer krøp over 2000 i 2019 – til 2052.Det er 319 flere enn i 2018, 699 flere enn i 2017 – det første året med hevet terskelverdi. 2019-tallet er 11,5% av samtlige kunngjøringer – mot hhv 10% og 8% i 2018 og 2017. Økningen fra 2018 til 2019 er 18,4%.

Slikt er godt nytt.

Regjeringen overrasket svært mange da den i dagens regelverk innført en nasjonal terskelverdi om lag dobbelt så høy som den tidligere, selv forenklingsutvalget som forberedte den nasjonale delen av anskaffelsesregelverket. På Kofa-konferansen sist høst slo utvalgets leder, advokat Inger Roll-Matthiesen, fast at hevingen kom som en stor overraskelse på utvalget. Hadde utvalget visst om dette på forhånd ville innstillingen kunnet se noe annerledes ut – med mer vekt på veiledning.

Effektivisering og transaksjonskostnader

Begrunnelsen for hevingen var motivert av effektivisering – ikke minst i erkjennelse av at transaksjonskostnadene i Norge ligger svært høyt sammenliknet med andre land innenfor EØS-området. I noen tilfeller kan man ikke se bort fra at en anskaffelse til verdi like over grensen for tillatt direktekjøp har transaksjonskostnader – oppdragsgiver og tilbydere til sammen, som nærmer seg kontraktens verdi. Hva er fornuften i noe slikt?

En del representanter for tilbyderne gikk straks ned i skyttergravene da den nye nasjonale terskelverdien ble innført. Argumentene liknet til forveksling dem som kom da samme grense i sin tid ble hevet fra 200 000 til 500 000. Hoffleverandør, kameraderi og hva verre er skulle komme i mengder. Hvorvidt spådommene har slått til, har vi – oss bekjent – ingen undersøkelser som viser. Dette faller inn i mønsteret av mangel på kunnskap om hva som foregår innenfor offentlige anskaffelser. Vi vet egentlig svært lite om hva som skjer i hverdagen med de rundt 500 milliardene som offentlige innkjøpere årlig forvalter.

Følger regelverket

Vi vet imidlertid at det aller, aller meste av offentlige innkjøpere følger regelverket. Det er brodne kar i alle land, også i det offentlige. Noen tar sjanser, snarveier etc., men mange er så godt fornøyd med hva de får fra eksisterende leverandør at de ikke finner det nødvendig med nye konkurranser. I noen tilfeller er anskaffelsene såpass små at det ikke er mange leverandører i rimelig, lønnsom nærhet. Dessuten er man utenfor Kofa-området, i og med at det ikke eksisterer kunngjøringsplikt under den nasjonale terskelverdien.

Betydningen av konkurranse erkjennes også utenfor Konkurransetilsynets lokaler. I tilbydernes organisasjoner er imidlertid flokken delt i tre: De som har tapt anbudskonkurranser eller ser at de ikke kan nå opp, skriker høyest. De som ikke har interesse i å levere til det offentlige, tillater seg å være prinsipielle og tar ikke til motmæle. De som sitter i gode kontrakter eller har en aller annen monopolsituasjon, forholder seg rolig. Hvorfor skal de engasjere seg – og risikere tap av disse kontraktene?

Lønnsomhet og nasjonale hensyn

Det er viktig å erkjenne at den enkelte bedrift må tenke på seg selv og egen lønnsomhet. Det er slik det er og må være i næringslivet. Ikke alltid harmonerer det med overordnede, nasjonale hensyn. Når Nærings- og fiskeridepartementet skal vurdere erfaringene med det nye regelverket, kommer dette med den hevede terskelverdien til å være sentralt. Da trengs dels kunnskap, dels erkjennelsen av hva som ligger til grunn for ropene fra potensielle leverandører. Og ta konsekvensene av begge i lys av hva som tjener samfunnet best.

At flere og flere kunngjør konkurranser selv om det ikke er plikt til det under den nasjonale terskelverdien, er et sunnhetstegn. Det betyr at man ser nytten av det å lage konkurranse, som regelverket krever, gjennom å invitere inn dem som måtte ha interesse for det. Vi tror også at mer og mer bruk av konkurransegjennomføringsverktøy gjør det hele lettere. Dette skal vi glede oss over, samtidig som vi ikke skal si at de som ikke kunngjør i dette segmentet, har skumle hensikter. De kan utvise en fornuftig, helhetlig vurdering som i kvalitet og hensyn til samfunnet overgår enkeltbedrifters ønske om offentlige kontrakter. Selv om de mange ganger kanskje helst burde kunngjøre.

«Skurker» og kunnskapsfattige

Så er det noen «skurker»- eller kunnskapsfattige. Om det er flest av dem i det offentlige eller i næringslivet, er det vel ikke mange – om noen – som vet. Men dårlig ryggrad er dessverre menneskelig, og ikke i utgangspunkt avhengig av hvor man har sitt ståsted. Her burde NHO og KS ha felles interesser: Få bukt med korrupsjon. Ingen lett jobb, men mer fornuftig bruk av ressursene enn å skrike på lavere nasjonal terskelverdi, som lett oppfattes som å «straffe» alle offentlige innkjøpere for de synderne. Det har urimelighetens skjær over seg. Alle bilførere er tross alt ikke fyllekjørere.

Be the first to comment

on "Viktige og ferske kunngjøringstall til glede"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*