Regjeringen advarer mot «pilotsyken» – anskaffelser må gi reelle gevinster

For å møte den varslede mangelen på helsepersonell skal kommuner og sykehus ta i bruk teknologi, nye arbeidsformer og smartere løsninger. Regjeringen peker samtidig på at offentlige anskaffelser må gi målbare gevinster dersom målene i Helsepersonellplan 2040 skal nås.

Da regjeringen fredag la fram Helsepersonellplan 2040, var hovedbudskapet at Norge ikke kan utdanne seg ut av den varslede mangelen på helsepersonell. Ifølge planen kan landet mangle 42.400 helseårsverk i 2040 dersom dagens utvikling fortsetter. Regjeringen mener imidlertid at en kombinasjon av økt stillingsandel, lavere sykefravær, bedre oppgavedeling, digitalisering og mer effektiv ressursbruk kan bidra til å tette gapet.

Blant tiltakene som skal dempe behovet for arbeidskraft, trekker regjeringen frem teknologi, digitalisering, kunstig intelligens og smartere arbeidsprosesser. For offentlige oppdragsgivere reiser dette samtidig spørsmål om hvilke anskaffelser og investeringer som faktisk skal levere de forventede gevinstene.

Advarer mot urealistiske gevinstuttak

Statssekretær, Ellen Rønning-Arnesen, i Helse- og omsorgsdepartementet understreker at helsepersonell må bruke mer tid på pasientarbeid og mindre tid på oppgaver som kan løses ved hjelp av teknologi.

Samtidig advarer departementet mot å overvurdere gevinstene av nye løsninger.

– Det er viktig for å lykkes med planen at denne øvelsen med å vurdere produktivitetsgevinster faktisk gjøres – det må være gode planer fra starten av en anskaffelse. Vi har over tid også sett at det er tatt høyde for urealistiske gevinstuttak. Man undervurderer innføringskostnader, uttaler statssekretæren.

Departementet mener kommuner og helseforetak i større grad må planlegge realistisk når nye løsninger skal anskaffes og innføres. Statssekretæren peker også på det hun omtaler som «pilotsyken».

– Fremover må kommuner og sykehus planlegge realistisk. Det handler også om å spare personell for pilotsyken. Det kan gi en utprøvingstretthet vi ikke er tjent med, sier Rønning Arnesen.

Uttalelsen kan leses som en advarsel mot prosjekter som blir værende på forsøksstadiet uten å gi målbare effekter i tjenestene. For offentlige innkjøpere innebærer det samtidig et økt fokus på gevinstrealisering og dokumentert nytteverdi når nye løsninger skal anskaffes.

Klart signal til leverandørmarkedet

Regjeringen gir også et tydelig signal om hvilken rolle leverandørmarkedet skal spille i gjennomføringen av planen.

Ifølge statssekretæren bør innovasjon og utvikling ta utgangspunkt i faktiske behov i tjenestene. Samtidig mener regjeringen at sykehusene som hovedregel ikke bør utvikle egne løsninger dersom gode alternativer allerede finnes i markedet.

– Det er også viktig at teknologi med dokumentert effekt blir raskere innført, poengterer hun .

Dette kan bli et viktig signal både til helseforetak og leverandører i årene som kommer.

Avhengig av leverandørmarkedet

Regjeringen legger heller ikke skjul på at leverandørmarkedet blir viktig dersom målene i Helsepersonellplan 2040 skal nås.

– Vi er avhengige av et velfungerende leverandørmarked om vi skal nå målene med Helsepersonellplan 2040, og ha trygghet for helsa også i fremtiden, fastslår Rønning Arnesen.

Hun peker på at et velfungerende marked må kunne respondere på reelle behov i tjenestene og bidra til raskere innføring av nyttig teknologi i helse- og omsorgssektoren.

For offentlige innkjøpere kan dermed Helsepersonellplan 2040 bli mer enn en plan for rekruttering og bemanning. Den kan også bli en plan for hvordan teknologi, innovasjon og anskaffelser skal bidra til å frigjøre arbeidskraft i en sektor som står overfor betydelige utfordringer de neste 15 årene.