I dag: partner, advokat Trine Lise Fromreide
Her er en ny utgave av den månedlige spalten fra Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig med oppsummering av dommer, KOFA-avgjørelser og andre viktige nyheter innenfor anskaffelsesretten siden sist.
Høyesterett:
Fosen-linjen saken gjaldt krav om erstatning etter avlysningen av en konkurranse om fergetjenester underlagt regelverket for offentlige anskaffelser. Høyesterett frifant oppdragsgiver for kravet om erstatning, men domfelte for tilbyderens krav om å få dekket tilbudskostnadene. Høyesterett fant at avlysningen var rettmessig, men at AtBs bruk av det ulovlige tildelingskriteriet «Miljø» og den påfølgende avlysningen, var tilstrekkelig til å lede til erstatningsansvar. Dette utgjorde et «tilstrekkelig kvalifisert brudd» på regelverket som innebar at oppdragsgiveren måtte dekke tilbyderens tilbudskostnader. Dommen inneholder en rekke prinsipielle uttalelser som vil bli nøye studert fremover. Dette gjelder særlig uttalelsene om ansvarsgrunnlagsnormen, årsakssammenhengsnormen, innholdet i kravet til å ha saklig grunn ved avlysning og dokumentasjonskrav knyttet til tildelingskriterier.
Lagmannsretten:
Denne saken gjaldt krav om erstatning etter avvisning av et tilbud i en anbudskonkurranse om kommunale brøytekontrakter. En tilbyder hadde i konkurransen gitt samlet pris på åtte brøyteroder. Lagmannsretten fant at en slik prisstruktur var i strid med en objektiv forståelse av konkurransegrunnlaget og de øvrige anbudsdokumentene. Kommunens avvisning av tilbudet var dermed rettmessig, og det var ikke grunnlag for å tilkjenne tilbyderen erstatning.
KOFA-avgjørelser:
Denne saken gjaldt en åpen anbudskonkurranse om en rammeavtale for kjøp av legemidler og pakking av multidose, endose og flerdose. Klager gjorde gjeldende at konkurransen var gjennomført på en måte som strider mot de grunnleggende prinsippene om konkurranse og likebehandling i anskaffelsesloven § 4 og formålsbestemmelsen i loven § 1. Klager begrunnet dette med at manglende opplysninger om omfanget av salg av legemidler og apotekvarer til hjemmeboende pasienter, medførte at klager måtte ta høyere risiko enn eksisterende leverandør ved utarbeidelsen av sitt tilbud, og at innklagede brøt regelverket ved å ikke gi ytterligere informasjon om salget av legemidler til hjemmeboende pasienter. Klagenemda fant det ikke sannsynliggjort at innklagede har brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved ikke å gi tilgang til slik informasjon. Klager fikk ikke medhold i sin anførsel om at konkurransen var gjennomført på en måte som strider mot de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven §§ 1 og 4. Klager fikk heller ikke medhold i sin anførsel om at innklagede hadde brutt regelverket ved ikke å gi ytterligere informasjon om salg av legemidler til de hjemmeboende pasientene.
Denne saken gjaldt en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtaler for arkitekt- og rådgivende ingeniørtjenester. Klager gjorde gjeldende at innklagede hadde brutt regelverket ved å avvise klager fra konkurransen, som følge av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskravene om «tilstrekkelig økonomisk og finansiell soliditet» og «tilstrekkelig evne og kapasitet til å gjennomføre kontraktsforpliktelsene». Klagenemnda kom til at kvalifikasjonskravet «tilstrekkelig evne og kapasitet til å gjennomføre kontraktsforpliktelsene» ikke var tilstrekkelig klart utformet, og at innklagede dermed hadde brutt regelverket. Klagenemnda tok ikke stilling til klagers anførsler om at kvalifikasjonskravet om «tilstrekkelig økonomisk og finansiell soliditet» var ulovlig, og at innklagede hadde brutt regelverket ved å avvise klageren fra konkurransen.
Denne saken gjaldt en begrenset anbudskonkurranse for inngåelsen av en rammeavtale om kjøp av EKT-driftstjenester og tilhørende utstyr, gjennomført av Bodø kommune i 2015. Anskaffelsen ble gjennomført på vegne av en rekke kommuner i Nordland, herunder innklagede. Den 30. januar 2017 gjorde innklagede avrop på rammeavtalen. Av avropsdokumentene gikk det frem at IKT-tjenestene skulle leveres i form av en skyløsning, omtalt som «leie av teknisk plattform hos [valgte leverandør]». Klager anførte at innklagedes avrop på rammeavtalen utgjorde en ulovlig direkte anskaffelse. Klagenemnda fant at den løsningen som var beskrevet i rammeavtalen, og som tilbyderne dermed hadde konkurrert på å levere, var en «on premise-leveranse». Avropet kunne derfor ikke anses inngått på grunnlag av vilkårene i rammeavtalen. Klagenemnda fant videre at avropet utgjorde en vesentlig endring av rammeavtalen. På denne bakgrunn kom klagenemnda til at innklagede hadde foretatt en ulovlig direkte anskaffelse. Innklagede ble ilagt et gebyr på 10 prosent av anskaffelsens verdi.
Denne saken gjaldt gjennomføringen av en konkurranse for anskaffelsen av vei-, grunn- og VA-arbeider, holdt av Kristiansand kommune. Klager anførte at valgt leverandør skulle vært avvist på grunn av manglende oppfyllelse av kravet til fossilfri byggeplass. Klager anførte subsidiært at kravet om fossilfri byggeplass var et absolutt minstekrav, og at et avvik fra dette var vesentlig. Klagenemndssekretariatet avviste klagen med den begrunnelse at klagen var uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda, ettersom klagen klart ikke kunne føre frem, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 9. Avvisningen ble påklaget til klagenemndas leder, som opprettholdt vedtaket.
Denne saken gjaldt Akershus fylkeskommunes gjennomføring av en åpen anbudskonkurranse for bygging av fylkesvei 169 Fjellsrud – Stensrud med tilhørende arbeider. Klager anførte at innklagede hadde brutt avklaringsadgangen ved å be om ettersending av dokumentasjon. Klager anførte også at innklagende hadde brutt anskaffelsesregelverket ved å ikke avvise valgte leverandør som følge av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskravet. Klager fikk ikke medhold i at innklagede hadde brutt avklaringsadgangen, da ettersendingen av dokumentasjon ikke medførte at tilbudet ble forbedret. Klagenemnda fant heller ikke at det var grunnlag for å konstatere rettslige mangler ved innklagedes vurdering av at valgte leverandør var kvalifisert.
Denne saken gjaldt Orkdal kommunes gjennomføring av en åpen anbudskonkurranse om totalentreprise for oppføring av en fiskeforedlingsfabrikk på Orkanger. Totalentreprisen var oppdelt i fem delkontrakter. Den påklagede delkontrakten gjaldt kontrakt for prosesskjøling, frysing, varmepumpe og kjølemaskin for ventilasjonskjøling. Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket ved å ikke avvise valgte leverandørs tilbud, som følge av at valgte leverandørs beskrevne løsning ikke ga noen merverdi utover å oppfylle funksjonskravene i konkurransen. Klagenemdsekretariatet fant at klagers anførsel klart ikke kunne føre frem, da det ikke fantes noen holdepunkter i konkurransegrunnlaget som tilsa at leverandørene måtte gi tilbud på en løsning som gikk utover å oppfylle funksjonskravene i konkurransegrunnlaget. Sekretariatet avviste derfor saken fra behandling i klagenemnda, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 9.
Denne saken gjaldt gjennomføring av en konkurranse med forhandling om totalentreprise for bygging av nytt snorloft i Maihaugsalen for Stiftelsen Lillehammer Museum. Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved å gi alle leverandørene lik score ved evalueringen av tildelingskriteriet «Referanser og design», og dermed ikke foretatt noen skjønnsmessig vurdering av tilbudene. Klager anførte videre at innklagede har brutt kravet til begrunnelse, at innklagedes utvidede invitasjon til forhandling var i strid med regelverket, og at innklagede hadde brutt sin plikt til å veilede klager underveis i forhandlingsfasen.
Klagenemnda kom til at innklagede hadde brutt kravene til begrunnelse og etterprøvbarhet, da begrunnelsen manglet informasjon om de vurderinger innklagede har gjort i tilknytning til tildelingskriteriet «Referanser og design». Begrunnelsen var ikke egnet til å sette leverandørene i stand til å forstå hvilke forhold som hadde hatt betydning ved vurderingene i tilknytning til dette tildelingskriteriet, og heller ikke om anskaffelsen hadde foregått i samsvar med anskaffelsesregelverket, og om det var grunnlag for å imøtegå tildelingsbeslutningen. Klagenemnda tok ikke stilling til om innklagede hadde brutt regelverket ved evalueringen av tildelingskriteriet «Referanser og design». Klagers anførsler angående veiledningsplikten og utvidet invitasjon til forhandling, førte ikke frem.
Denne saken gjaldt gjennomføring av en åpen tilbudskonkurranse for kjøp av vektertjenester for Universitetet i Bergen. Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket ved evalueringen av tilbudene, da klager skulle vært gitt en høyre score enn valgte leverandør. Sekretariatet fant at innklagede hadde holdt seg innenfor det konkurransegrunnlaget la opp til. Klagers anførsler ga ikke grunnlag for å konstatere at innklagede hadde gått utenfor de rettslige rammene for skjønnsutøvelsen. Klagenemndssekretariatet avviste klagen med den begrunnelse at klagen var uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda, ettersom klagers anførsler klart ikke kunne føre frem, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 9.
Denne saken gjaldt Norges tekniske naturvitenskaplige universitetsgjennomføring av en konkurranse med forhandling for inngåelse av kontrakt om forlengelse av forskningsfartøyet RV Gunnerus, og opsjoner på kapasitetsforbedrende tiltak. Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket ved å omgjøre den opprinnelige tildelingsbeslutningen, da det ifølge klager ikke forelå feil ved den opprinnelige evalueringen av priskriteriet. Klagenemda fant imidlertid at den opprinnelige evalueringen var ulovlig, og at innklagede derfor hadde anledning til å foreta en ny evaluering. Klagers anførsel om at innklagede hadde brutt regelverket førte dermed ikke frem. Klager anførte videre at innklagede hadde lagt uriktige forutsetninger til grunn ved evalueringen av tilbudene under tildelingskriteriet «Samlet ‘off-hire’». Klagenemnda fant ikke at klagers anførsler ga grunnlag for å konstatere at innklagede har gått utenfor de rettslige rammene for innklagedes skjønnsutøvelse, og anførselen førte ikke frem
Denne saken gjaldt en konkurranse som Sandefjord kommune gjennomførte, hvor kommunen inviterte fire leverandører til å levere tilbud på en anskaffelse av en innbyggerapplikasjon med tilhørende portal for Sandefjord kommune. Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket ved at konkurransen om å få levere innbyggerapplikasjonen ikke var reell, da intensjonen hele tiden var å tildele kontrakten til valgte leverandør. Slik saken var opplyst var det helt klart ikke bevismessig dekning for klagers anførsel. Klagenemndssekretariatet avviste derfor klagen med den begrunnelse at klagen var uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda, ettersom klagers anførsler klart ikke kunne føre frem, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 9.
Denne saken gjaldt en åpen tilbudskonkurranse som Tromsø kommune gjennomførte, for anskaffelsen av en totalentreprise i forbindelse med rehabilitering av vannledninger. Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket ved å ikke avvise valgte leverandørs tilbud, da tilbudet fra valgte leverandør skulle vært avvist på grunnlag av at det forelå et vesentlig avvik mellom tilbudet fra valgte leverandør og kravspesifikasjonen i konkurransegrunnlaget. Klagenemda kom til at valgte leverandørs tilbud avvek vesentlig fra kravspesifikasjonen i konkurransegrunnlaget, og at valgte leverandør derfor skulle ha vært avvist. Klager anførte videre at innklagede hadde brutt regelverket på flere punkter ved evalueringen av de innkomne tilbudene. Som følge av at tilbudet fra valgte leverandør skulle vært avvist, gikk imidlertid ikke nemnda nærmere inn på vurderingen av tildelingsevalueringen.
Denne saken gjaldt den innklagedes gjennomføring av en begrenset tilbudskonkurranse holdt av Bragernes Sokn, for anskaffelsen av samarbeidsentreprise for ombygging av Albumgården og Bragernes menighetshus. Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved å utforme uklare tildelingskriterier, hvor det ikke tydelig nok fremgikk hva som skulle vektlegges i vurderingen. Klagers anførsel om at tildelingskriteriene var uklare, førte ikke frem. Klagenemda konkluderte med at innklagede ikke hadde brutt anskaffelsesregelverket for offentlige anskaffelser.
Saken gjaldt gjennomføring av en åpen anbudskonkurranse for anskaffelsen av slamtømmingstjenester holdt av renovasjonsselskapet for Farsund og Lyngdal. Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket ved evalueringen under tildelingskriteriet «Kvalitet», da kriteriet hadde blitt evaluert annerledes enn hva som var beskrevet i konkurransegrunnlaget. Klager anførte også at innklagede har brutt begrunnelsesplikten, protokollplikten, og prinsippet om etterprøvbarhet, ved at det ikke fremgikk av begrunnelsen hvordan tildelingskriteriene var vurdert. Klagenemndas fant at begrunnelsen gjorde leverandørene i stand til å forstå hvilke forhold det var som gjorde at innklagede bedømte valgte leverandørs tilbud som best, og anførselen om brudd på begrunnelsesplikten førte derfor ikke frem. Når det gjaldt anførselen om protokollføringsplikt og brudd på prinsippet om etterprøvbarhet, hadde innklagede fremlagt utfylt anskaffelsesprotokoll. Klagenemda kom derfor frem til at klagers anførsler om brudd på protokollføringsplikten og prinsippet om etterprøvbarhet, heller ikke frem.
Saken gjaldt gjennomføringen av en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av bedriftshelsetjenester, holdt av Nordmøre Interkommunale Innkjøpssamarbeid. Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket ved ikke å avvise valgte leverandørs tilbud. Tilbudet skulle ifølge klager ha vært avvist fordi det inneholdt «vesentlige avvik» fra anskaffelsesdokumentene. Klagers anførsel om at innklagede hadde brutt regelverket ved ikke å avvise valgte leverandørs tilbud, førte ikke frem. Klager fikk heller ikke medhold i at innklagede hadde foretatt en uriktig evaluering av tilbudene, og samtidig brutt reglene for begrunnelse og karensfrist. Klagers anførsel om brudd på regelverket ved nektet innsyn i prissetting av forbeholdet, ble avvist for behandling i klagenemnda. Klagenemnda kom imidlertid til at innklagede hadde brutt loven § 4 og prinsippet om etterprøvbarhet, ved ikke å redegjøre for hvordan avviket i valgte leverandørs tilbud var priset.
Denne saken gjaldt gjennomføringen av en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av en rammeavtale med én leverandør for anskaffelse av eiendomsmeglertjenester. Klager anførte at valgte leverandørs tilbud skulle vært avvist som følge av manglende oppfyllelse av kravspesifikasjonens krav om at salgsoppdraget i sin helhet skulle utføres av megler. Nemnda fant at innklagede ikke hadde noen foranledning til å konstatere at valgte leverandørs tilbud inneholdt et avvik på dette punktet, og at forholdet derfor ikke ga grunnlag for å fastslå at valgte leverandørs tilbud skulle vært avvist. Klagers anførsel om at valgte leverandør skulle vært avvist som følge av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskravene i konkurransen, førte heller ikke frem. Klagenemnda kom imidlertid til at innklagede hadde brutt regelverket ved evalueringen av kvalitetskriteriet, nærmere bestemt ved evalueringen av underkriteriet «Redegjørelse med hensyn til kjennskap til det lokale markedet (statistikk på omsetning)».
Denne saken gjaldt innklagedes gjennomføring av en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av husholdningssystem (IT-system) for bibliotek, på vegne av kommunene Fredrikstad, Hvaler, Moss og Rygge. Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket ved ikke å avvise valgte leverandør, fordi valgte leverandør ikke oppfylte kvalifikasjonskravet. Klagenemnda fant at valgte leverandør ikke hadde dokumentert erfaring fra «sammenlignbare oppdrag», slik kvalifikasjonskravet krevde, og at innklagede derfor hadde brutt regelverket ved å ikke avvise valgte leverandør. Klagers øvrige anførsler ble ikke tatt stilling til.
Denne saken gjaldt påstand om ulovlig direkte anskaffelse som følge av at Det kongelige hoff hadde inngått en avtale om malearbeid i Midtstallen ved Det kongelige slott uten å kunngjøre anskaffelsen på Doffin. Klagenemnda kom til at Det kongelige hoff er å anse som en del av staten i anskaffelsesrettslig sammenheng i henhold til lov om offentlige anskaffelser (2006) § 2 og forskriften § 1-2 (1). Den aktuelle kontrakten skulle vært kunngjort, og det forelå dermed en ulovlig direkte anskaffelse.
Denne saken gjaldt gjennomføringen av en åpen anbudskonkurranse for oppføring av fem bygg for vann, avløp og renovasjon i Fredrikstad kommune. Klager anførte at den valgte leverandør skulle vært avvist som følge av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskravene. Klagers anførsler ga ikke grunnlag for å konstatere at innklagede hadde gått utenfor de rettslige rammene for skjønnsutøvelsen, og førte derfor ikke frem. Klager anførte videre at valgte leverandørs tilbud inneholdte et vesentlig avvik fra anskaffelsesdokumentene som kan ha påvirket rangeringsforholdet til klager, og at tilbudet derfor skulle vært avvist av innklagede. Klagers anførsel om at valgte leverandørs tilbud skulle ha vært avvist som følge av vesentlige avvik, førte heller ikke frem.
Bli den første til å kommentere på ""