(En Anbud365-kommentar) Verden er full av overgrep, gjort og gjøres av nær sagt alle nasjoner – inklusive Norge. Det er brudd på folkeretten og på menneskerettighetene. I de fleste mennesker ligger det gjerne et ønske og behov for å bidra til å rette dette opp. Anskaffelsesreglene gir muligheter når det gjelder menneskerettighetene. Man kan stille og følge opp krav til leverandørene om å rydde opp i sin verdikjede. Boikott-våpenet er
utenrikspolitikk og ikke å se i anskaffelsesreglene. Bruken av dette våpenet er på visse vilkår lovlig, men kan lett ramme tilfeldig. Og det virker som at det bare er ett land det gjelder.
Anbud365 hadde forleden et par artikler om bruk av boikott-våpenet i forbindelse med det offentliges anskaffelser. Bakgrunnen er at dette våpenet var pusset støv av i forbindelse med vedtak av anskaffelsesstrategier i kommune-Norge, og en trikke- leverandør som Oslo kommune hadde rettet søkelyset mot. For en tid tilbake var dessuten Statens innkjøpsenter i vinden fordi man hadde inngått avtale med en reisebyrå-leverandør.
Vi skal ikke mene noe om noe av dette, men konstatere at bruk av boikottvåpenet dukker opp med ujevne mellomrom. For en femårs tid siden var det høyaktuelt i Storbritannia. Både der og nå her i Norge er sentralmyndighetene lite begeistret for kommunal utenrikspolitikk. Våpenet er imidlertid ikke ulovlig å benytte dersom varer og tjenester er produsert på okkupert territorium, derimot er det ulovlig å rette våpenet mot okkupantens område.
Israel og de palestinske områdene
Av en eller annen grunn synes det som om det er Israel og palestinske områder som går igjen når det snakkes om boikott. Noen ganger fremstår det tydelig, som i de nevnte tilfellene i Oslo og i forbindelse med Statens innkjøpssenter. Når det gjelder anskaffelsesstrategier, finner vi ikke dette krystallklart uttrykt, men leser man debatten knyttet til vedtak av strategiene, vekkes mistanken ganske med en gang.
Dersom boikott-våpenet skal være treffsikkert, må oppdragsgiver bak kjøpet være helt sikker på at varen eller tjenesten er produsert på okkupert område iht folkeretten. Noen varer kan være sammensatt av råvarer eller moduler produsert et annet sted enn det området man faktisk kjøper varen fra. Det er likeledes slik at man bør følge Norges politikk når det gjelder brudd eller ikke brudd på folkeretten. I motsatt fall får man lett kommunal utenrikspolitikk som bryter med Norges offisielle politikk. Det hjelper neppe de man tenker å hjelpe. Bruk av våpenet krever m.a.o. kompetanse.
Medlidenhet og mishag
Motivet bak ønsket om å bruke boikott-våpenet er nok imidlertid neppe utenrikspolitisk, men motivert ut fra nærmest medlidenhet med de okkuperte og tilsvarende mishag med okkupantmakten. Forståelig! Man kan si at det er en «nabo» til anskaffelsesreglenes åpning for å stille krav til menneskerettigheter. Og når det gjelder Israel er frontene skarpe. Hvis man spesielt vil angripe situasjonen i den delen av verden, burde man el egentlig boikotte varer og tjenester fra Storbritannia og Frankrike som skapte denne vanskelige situasjonen i forbindelse med første verdenskrig. De burde jo, folkelig sett, rydde opp etter seg.
Heller ikke av veien er det å trekke inn andre «naboer» til anskaffelsesregelverket og menneskerettigheter i sine betraktninger om boikott-våpenet. Uigurene i Kina er et eksempel. Det er liten tvil om at de kinesiske myndighetene fører en politikk overfor denne gruppen som ikke holder den standard vi setter oss. Kanskje kunne man tenke seg en boikott av varer og tjenester som er produsert av en uigur eller i områder de holder til? Og man kan spørre en tibetaner om han eller hun synes Kinas overtakelse av deres land i sin tid var etter knesatte internasjonale oppskrifter. Situasjonen i Hongkong er velkjent – og kunne kanskje være verd bruk av boikott.
Kurdere, Krim …
Kurderne mener seg tilhørende et eget land, som nå er delt mellom flere stater – blant disse Tyrkia, som misliker denne situasjonen så sterkt at kurderne føler seg undertrykket. Heller ikke Iraks historie når det gjelder kurderne er plettfri. La oss ta med, siden vi er i området, Russland annektering av Krim-halvøya. Og – for ikke bli beskyldt for å fremme visse interesser: USAs historie når det gjelder indianerstammenes hevd på land tjener fremdeles stormakten i vest til liten ære, og når det gjelder menneskerettighetene og den fargede befolkningen er begrepet «svin på skogen» neppe en overdrivelse.
Så er det vel bare å kjøpe fra Norge. Vel, vi er dømt for brudd på menneskerettighetene og mange, mange penger herfra havner årlig i skatteparadiser. Ikke bare er det betenkelig sett fra skattesynspunkt. Det er også noe med hvordan forholdene er i noen av disse paradisene og hvordan nordmenns pengeoverføringer bidrar til å opprettholde strukturer der som kunne trenge en oppgradering.
Tilfeldig bruk av våpen
Anbud365 er ikke noe utenrikspolitisk nettavis, men ett og annet er ikke gått oss hus forbi. Og alt dette – og sikkert mye mer – kunne være verd en seriøs vurdering av bruk av boikott-våpenet. Men man kan jo ikke boikotte alle varer og tjenester. Å skille mellom hvilke overgrep (folkeretten/menneskerettighetene) som passerer nåløyet og hvilke ikke, er ikke lett. Det blir lett tilfeldig. Og tilfeldig bruk av våpen er ikke å anbefale. I hvert fall der kompetansen for bruk ikke er til stede.
Bli den første til å kommentere på "Anskaffelsesfaglig bruk av boikott – hvor i verden skal man ramme?"