Disse klagemulighetene har du ved tvist om tildeling av offentlige kontrakter

Av senioradvokat Wenche Sædal og fast advokat, Åse Rieber-Mohn, Advokatfirmaet Thommessen

Ofte opplever tilbydere i offentlige anbudskonkurranser at oppdragsgiver trår feil i konkurransen, eller er av den oppfatning at kontrakt har blitt tildelt feil leverandør. Som den store hovedregel vil en konkurranse alltid være beheftet med en eller annen form for feil, og det er lurt å vurdere feilens karakter og konsekvenser før man eventuelt ser på muligheter for å klage – det er ikke alle forhold som er hensiktsmessig å forfølge videre.

I det følgende vil vi kort redegjøre for de ulike klagemulighetene. Hvilke alternativer man bør velge beror på en konkret avveining i den enkelte sak, og det er fordelaktig å drøfte dette med advokat eller andre som eventuelt skal klage på dine vegne.

Vurder om det er hensiktsmessig å be om ytterligere opplysninger

Dersom en forbigått tilbyder hevder at kontrakt er tildelt feil leverandør, kan det først og fremst være hensiktsmessig å be om ytterligere informasjon om evalueringsgrunnlaget (f.eks. anskaffelsesprotokollen og evalueringsmatrisen), en ytterligere begrunnelse og innsyn i vinnende tilbyders tilbud. Ved å se hva oppdragsgiver har vurdert og hvilke egenskaper ved vinnende tilbyder som har blitt vurdert som positive, kan det både gi bekreftelse eller avkreftelse på at tildelingen har skjedd i samsvar med anskaffelsesregelverket.

Innsyn begjæres etter Offentleglova § 3. I utgangspunktet skal det gis fullt innsyn, men to praktiske unntak er unntaket for forretningshemmeligheter og unntaket for interne dokumenter. Det er viktig å huske på at oppdragsgiver ikke kan sladde/unnta fra innsyn mer enn de har hjemmel til. Sivilombudsmannen har ved flere anledninger uttalt seg om at åpenhet i offentlige anskaffelser er ekstra viktig, jf. blant annet SOM-2018-4937. Det er på en annen side lite ønskelig for oppdragsgiver å utgi opplysninger som en leverandør selv erklærer som forretningshemmeligheter, grunnet risiko for å komme i et erstatningsansvar.

Alternativer utenfor domstolsystemet

• Klage til oppdragsgiver

Det er svært vanlig at leverandørene klager direkte til oppdragsgiver dersom de mener at de mener seg forbigått, eller det generelt hevdes å være begått feil i konkurransegjennomføringen. En slik klage gir ikke oppdragsgiver en rettslig forpliktelse til å stanse kontraktsinngåelsen (gir ikke suspenderende virkning), men oppdragsgiver bør opptre i samsvar med de forvaltningsrettslige prinsipper og gi klagen en forsvarlig saksbehandling, og vurdere holdbarheten til de anførsler som fremsettes på en grundig måte.

Fordelene med en klage til oppdragsgiver er at det som regel er et enkelt og rimelig alternativ til klage til KOFA eller stevning/begjæring om midlertidig forføyning, samtidig som man risikerer at oppdragsgiver velger å inngå kontrakt uavhengig av klagen. Som regel vil det derfor være hensiktsmessig å starte med en klage til oppdragsgiver, før man eventuelt går videre med saken.

• Klage til Kofa (prioritert eller uprioritert)

Leverandør kan klage til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). Klagen kan fremsettes under eller etter at kontrakt er inngått. Dersom hensikten er å stanse kontraktsinngåelsen, kreves det at oppdragsgiver samtykker i å vente på KOFAs avgjørelse (såkalt prioritert sak). Behandlingen vil da være kortere enn normal saksbehandlingstid, vanligvis 2 måneder.

Dersom oppdragsgiver ikke samtykker, er den eneste måten å stanse kontraktsinngåelse på, å begjære midlertidig forføyning som nevnt over. Behandling av såkalte uprioriterte saker (alle saker der oppdragsgiver ikke avventer kontraktsinngåelse) tar vanligvis opptil ett år.

Saksbehandlingen for KOFA foregår kun skriftlig, og det er viktig å huske på at det ikke er mulig med muntlige høringer eller forklaringer slik det vil være i en ordinær rettssak. Saken vil dermed ikke bli like godt belyst som ved en domstolsprosess.

Alternativer innenfor domstolsystemet

• Stanse kontraktinngåelse ved midlertidig forføyning

Dersom det enten etter en gjennomgang av informasjon, eller på annet grunnlag, anses å være tilstrekkelig grunnlag til å stanse prosessen, kan leverandør vurdere å begjære midlertidig forføyning mot kontraktsinngåelsen. På denne måten har leverandør fremdeles mulighet til å vinne kontrakten. Begjæringen må fremsettes innen kontrakt er inngått, og for å ha suspenderende virkning må begjæring fremsettes før karensfristens utløp, samt være forkynt for oppdragsgiver.

Det er tre vilkår for å få medhold i en begjæring, herunder at det må foreligge:

• Fare for at kontrakt vil bli signert (sikringsgrunn)
• Feil ved anskaffelsesprosessen (hovedkrav)
• Ikke være uforholdsmessig å gi medhold i at kontraktsinngåelse skal stanses

Fordelene med midlertidig forføyning er at leverandør ikke behøver samtykke fra oppdragsgiver, og det er en prosess som i utgangspunktet skal ta relativt kort tid. Ulempene er imidlertid at man kan få en litt lettvint behandling av en potensielt vanskelig sak, samt at dersom man taper saken må man dekke motpartens sakskostnader. I tillegg er det kun en midlertidig avgjørelse, og dersom oppdragsgiver ikke frivillig endrer tildelingen etter at leverandør har vunnet frem i forføyningssaken, vil leverandør også måtte gjennomføre en såkalt hovedsak (vanlig rettssak) med dertil tidsbruk og kostnader. Tapes hovedsaken vil leverandør være ansvarlig for oppdragsgivers økonomiske tap på objektivt grunnlag.

• Søksmål for domstolene

Leverandør kan gå til søksmål for domstolene for å kreve erstatning, avkortning av kontrakt og for å kjenne en kontrakt uten virkning. De to sistnevnte er mest aktuelle der det er tale om ulovlige direkteanskaffelser, mens erstatning i utgangspunktet skal gis der oppdragsgiver har gjort feil i konkurransen som har påført leverandøren et tap.

I Fosen-saken (HR-2019-1281-A) konkluderer Høyesterett med at leverandør må påvise at oppdragsgiver har begått et “kvalifisert brudd” på regelverket for å få erstatning, både for kostnader i forbindelse med tilbudsarbeid og eventuelle klager/søksmål (såkalt negativ kontraktsinteresse) og tapt fortjeneste dersom de hevder at de skulle ha vunnet kontrakten (positiv kontraktsinteresse).

Det er gode muligheter for å få en god og tilstrekkelig saksbehandling ved ordinært søksmål, men det kan også være svært tid- og ressurskrevende, med høye sakskostnader på hver side.