Forenklingsgevinst i milliardklassen av høyere terskelverdi?

(En Anbud365.no–kommentar) Forenklingsgevinsten som følge av hevet nasjonal terskelverdi kan vise seg å ligge i milliardklassen. Da er det fånyttes å tro at regjeringen gjør retrett. En gevinst med slike dimensjoner er av stor verdi i den kommende valgkampen. Ved å satse på å øke kompetansen ytterligere, f.eks. gjennom den varslede meldingen om offentlige innkjøp, kan gevinsten sikres.

Da regjeringen slapp sine forslag til nye forskrifter til loven om offentlige anskaffelser ble det reaksjoner som varierte mellom det positive og den reneste katastrofe. Vi tenker på hevingen av den nasjonale terskelverdien.

Regjeringen kunne gjøre en slik operasjon fordi offentlige virksomheter i dag har et helt annet og mye mer kompetent innkjøperkorps enn før EØS–reglene kom i 1995. De har kompetanse, integritet og forankring som gjør at det ikke er noen grunn til å tro at kameraderi, hoffleverandører eller korrupsjon blir særlig mer fremtredende. Men: Det kommer an på innkjøperne! De må frem med all sin profesjonalitet for ikke å la seg friste over evne av – sikkert – mange kreative forsøk fra bedriftene på å beholde/skaffe kontrakter.

Selgere kan jobben

Ikke så at markedet består av en gjeng uetiske og umoralske representanter. Imidlertid smaker kontrakter med det offentlige såååå godt og er så trygge at ingen kan si noe på at man bruker all sin kreativitet på å skaffe seg innpass. Selgere kan gjerne jobben sin.

Et annet behov regjeringen har, er å vise fram – før valget – resultater av sin innsats for forenkling. Opposisjonen kommer tidvis med antydninger om at offensiven mer likner på elefanten som fødte en mus. Ved å heve den nasjonale terskelverdien får regjeringen noe å slå i bordet med.

Ikke nok informasjon

Statssekretær Lars Jacob Hiim (H) i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) vek overfor anbud365.no for noen dager siden tilbake for å foreta nøyaktige beregninger av denne forenklingen. – Vi har ikke tilstrekkelig informasjon, sa han, men poengterte at kostnadene forbundet med å gjennomføre offentlige innkjøp er svært høye i Norge sammenlignet med andre land.

I januar 2014 la Rambøll og Inventura fram rapporten «Kostnader, besparelser og effektivisering ved konkurranse». Oppdragsgiver var KS. Her er det gjort forsøk på å tallfeste hvor mye anskaffelsesprosessen koster for kommunene. Drøyt 1,3 milliarder er tallet som fremgår av deres beregninger. Hvis 80 prosent av anskaffelsene ligger under de nye, nasjonale terskelverdiene, kan forenklingsgevinsten bare for kommunesektoren ligge i størrelsesorden en milliard. I tillegg kommer kostnadene for tilbyderne, og tilsvarende for statlige anskaffelser.

To–sifret milliardbeløp?

Andre rapporter har gjennom historien etter at EØS–avtalen kom, antydet at transaksjonskostnadene knyttet til anskaffelser ligger på 4,1 prosent av kontraktenes verdi. Bruker vi samme fremgangsmåte som i avsnittet over, ligger vi totalt et sted nær 14–15 milliarder.

Regnestykket har selvsagt også mange andre faktorer som må tas med. Ikke alle transaksjonskostnadene blir f.eks. ikke borte, og så kommer effektene for selve konkurransen ved hevingen av terskelverdien.

Statssekretær Hiim har rett. Informasjonsgrunnlaget er for dårlig til å kunne være presis. Men at forenklingsverdien av å heve terskelverdiene er for god til at regjeringen gjør retrett, er en fjellstø påstand. Og det er mange dyktige offentlige innkjøpere der ute, og flere kommer. Det meste av gevinsten sikres nok.