Kofa 15 år – Anbud365-kommentatorer: Kortere saksbehandlingstid; sunn bruk av offentlige midler

Det må være et mål for Kofa at saksbehandlingstiden reduseres uten at dette går ut over kvaliteten i avgjørelsene, understreker Trine Lise Fromreide og Christian Bjørtuft Ellingsen – partnere i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig.  For sentrale innkjøpere ved Universitetet i Oslo er forventningen til Kofa at de bidrar til en sunn bruk av offentlige midler ved å skille mellom smått og stort. De er ikke overbeviste om at så har vært tilfelle og peker på konsekvensene for oppdragsgivere og leverandører av en høyere klagefrekvens enn øvrige nordiske land.

I år feirer Kofa 15 år. I den anledning har Anbud365 har invitert kommentatorkorpset sitt til å mene noe om klagenemnda. Vi har spurt om Kofa har levet opp til forventningene, om de har hatt nytte av Kofa og hva Kofa kan bli bedre på. Ikke minst var vi interessert i å høre om forventninger og ønskemål når det gjelder nemnda i årene som kommer. Første runde med innspill kommer her:

Trine Lise Fromreide og Christian Bjørtuft Ellingsen – begge partnere i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig

 – Vi har gode erfaringer med Kofa. Kofa går vanligvis grundig inn i sine avgjørelser både med hensyn til faktiske omstendigheter, rettskilder og begrunnelser. Nemdas avgjørelser belyser mange anskaffelsesrettslige problemstillinger og er derfor sentrale for rettsutviklingen og en viktig rettskilde i anskaffelsesretten, fremhever Fromreide og Bjørtuft Ellingsen.

Advokater innen offentlige anskaffelser i Simonsen Vogt Wiig abonnerer på KOFA’s nyhetsbrev, og er ofte innom Kofa sine nettsider. 

Fromreide og Bjørtuft Ellingsen peker på at som lavterskeltilbud har nok økningen på klagegebyret for noen år tilbake, ført til at terskelen for å klage er noe høyere hos enkelte. Likevel slik at det er et lavterskeltilbud sett i forhold til det å bringe en sak inn for domstolen. Saksbehandlingstiden hos Kofa er lang, og det kunne med stor fordel vært en kortere saksbehandlingstid for avgjørelser. Nettopp med tanke på at dette skal være et lavterskeltilbud og ikke minst i forhold til ordinær domstolsprøving.

– Forventninger til Kofa er at de ser anskaffelsesretten med solide juridiske øyner samtidig som de ikke mister blikket for den praktiske saksbehandlingen i yrket, at de består av tilstrekkelig med ressurser slik at saksbehandlingstiden reduseres uten at dette går ut over kvaliteten i avgjørelsene, understreker Fromreide og Bjørtuft Ellingsen i Simonsen Vogt Wiig.

Sentrale innkjøpere i Universitetet i Oslo (UiO) v/innkjøpssjef Jacob M. Landsvik

Innkjøperne forteller de er innom Kofas nettsider med ujevne mellomrom – etter behov. De abonnerer også på nyhetsbrevet fra klagenemnda.

– Kofa skulle være et lavterskeltilbud og bidra til kompetanseheving om offentlige anskaffelser. Har Kofa levet opp til forventningene?

– Ja, de har vært stadig bedre til å lage brukervennlige løsninger for å spre informasjon om sin praksis, fremholder Landsvik.

Som juridiske spesialister på et etter hvert komplekst rettsområde har medlemmer av Kofa gitt mange nyttige bidrag til å avklare gjeldende rett. For leverandører og innkjøpere som ikke er jurister er det nok lavere terskel for å søke svar på spørsmål hos Kofa enn hos domstolene.

Ved flere anledninger har Kofa dessuten vist at de har praktisk forståelse for hvordan innkjøpsprosesser faktisk skjer. Dette er helt essensielt for at leverandører og innkjøpere skal ha tillit til Klageorganet. Et eksempel på dette er Lianakis-problemstillingen hvor Kofa tidlig satte en kurs for tolking av regelverket som gjorde det mulig å ta hensyn til tilbudt kompetanse på en fornuftig måte.
Når det gelder forventninger/ønskemål til Kofa i årene fremover fremhever UiO-innkjøperne, ifølge Landsvik:

-Bidra til en sunn bruk av offentlige midler ved å skille mellom smått og stort. Mitt inntrykk er at i nordisk sammenheng har Kofa i perioder bidratt til at det har vært mye høyere klagefrekvens i Norge enn i de andre landene, og jeg er ikke sikker på at alle de midlene dette har kostet på oppdragsgiversiden og leverandørsiden har vært godt anvendte midler i samfunnsperspektiv. Fokus på praktisk forståelse for hvordan anskaffelser skjer blir fortsatt viktig. Dette gjelder ikke bare for Kofa, men for alle jurister og advokater som jobber innenfor feltet. Kanskje hadde EU-domstolen lagt seg på en mer praktisk linje dersom flere av dommerne der tidligere hadde hatt hovedansvaret for å gjennomføre offentlige anskaffelsesprosesser?