Leverandør: Hvorfor stiller ikke det offentlige miljøkrav til oss, tross lovkrav?

I snart fire år har lovkravet om å stille miljø- og klimakrav i sine anskaffelser, hengt over de offentlige oppdragsgiverne. Bærekraftsdirektør Kjell J. Larsen i Pipelife Norge, rørleverandør til kommunalteknikk, veianlegg, kabelkanaler og bygg, investerer tungt i miljø- og klimahensyn, men har fortsatt ikke sett noe til slike krav. Nå må ord erstattes av handling, sier han. NHOs anskaffelsesekspert, advokat Arnhild D. Gjønnes frykter at bedrifter som Pipelife kan se investeringer i miljø- og klimahensyn som bortkastede. Larsen og Gjønnes tror at usikkerhet gjør at miljøkrav ikke stilles, men verktøy til hjelp finnes.

Direktør Larsen understreker at han snakker for den delen av norsk industri som leverer til bygg og anlegg. Hans bedrift, Pipelife Norge, leverer plastrørsystemer til kommunalteknikk, veianlegg, kabelkanaler og bygg, og nedlegger mye ressurser i prosesser som vil gi fossilfrie og resirkulerbare produkter. Med til arbeidet er å få frem dokumentasjon som kan gi kunder ønsket informasjon om produktene gjennom hele deres levetid.

Eksisterende lov om offentlige anskaffelser fyller snart fire år. I §5 heter det bl.a.: Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. Dette skal blant annet skje ved at oppdragsgiveren tar hensyn til livssykluskostnader.

Ingen etterspørsel

– Frem til nå har ingen offentlig oppdragsgiver i vår sektor bedt oss om å dokumentere at vi og/eller våre produkter lever opp til disse kravene. Med andre ord har ikke disse kravene innflytelse på hvem som vinner kontraktene. Offentlige anskaffelser er kraftig muskel. Offentlige oppdragsgivere har ved bestemmelsene i regelverket mulighet til å fremsnakke viktige bærekraftsmål. Nå er det på tide at ord blir til handling, rommet må fylles, slår Larsen fast.

Han tror mye av årsaken til at det i liten grad følges opp, er utrygghet og en frykt for å bli tatt av Kofa. Det finnes hjelp, både i veiledningen «Kom-i-gang» fra NHO og DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) og annet materiell DFØ står bak. Larsen:

Tid for handling

– Ledelsen i virksomhetene proklamerer gjerne at de er bærekraftskommuner, da må de følge opp. Hjelp og veiledning trengs, ledelsen må sørge for at de rette i organisasjonen har den verktøykassen som er nødvendig.

NHOs anskaffelsesekspert, advokat Arnhild D. Gjønnes, poengterer betydningen av at bedrifter, som Pipelife, investerer i miljøtiltak. Men, sier hun når det offentlige i anbudskonkurranser ikke etterspør dokumentasjon eller på annen måte stillere miljøkrav, kan investeringene dessverre lett føles som bortkastede.

Full forståelse

– Miljøkrav er ikke enkelt, det har jeg full forståelse for. Man må finne den enkleste måten å gjøre det på – slik at man får mest mulig miljøgevinst, ikke minst at kravene er slike at de enkelt kan følges opp. Oppdragsgivere må selv vurdere om krav skal stilles i kvalifikasjonsfasen, i kravspesifikasjonene, som tildelingskriterier eller kontraktskrav, fremholder hun og viser at hjelp til slike vurderinger finnes i NHO/DFØ-veiledningen «Kom-i-gang». DFØ lanserer også nå sertifiseringsordningen SOA Samfunnsansvar. Å ta et slikt kurs med tilhørende test når denne ordningen er klar, vil være et vesentlig bidrag til å øke innkjøpernes trygghet når de skal formulere og vurdere hvor i konkurransedokumentene de bet bør stille miljøkrav for å oppnå maksimal gevinst.

Flere verktøy

Gjønnes understreker at mange av de store offentlige virksomhetene har utviklet god kompetanse på å stille effektive miljøkrav. Mange av dem benytter ikke tildelingskriterier til formålet, fordi det kan være vanskelig å evaluere. Miljøkrav som tildelingskriterium gir ikke alltid det beste resultatet. Derimot er miljøkrav i kravspesifikasjonen enklere å evaluere, da det er gjennomsiktig og etterprøvbart for leverandørene og enkelt å evaluere for innkjøpere. Det hører med til ekspertene å bruke miljøkrav som tildelingskriterium. – Men, fremhever hun. De mange små og mindre offentlige må kunne lære av de store. Politiske myndigheter bør kunne bevilge et beløp til et prosjekt der konkret erfaringer fra de de profesjonelle miljøkrav-arbeid, samles i f.eks. en eksempel-samling. Der bør det høstes erfaring fra bruk av miljøkriterier i alle anskaffelsesfasene. I tillegg tror jeg det er et behov for en help-desk, der usikre innkjøpere kan henvende seg og få råd i helt konkrete anskaffelser.