– Jeg maner til forsiktighet når det gjelder å bruke leverandørenes «punch out»–løsninger i stedet for elektroniske kataloger, sier seksjonssjef André Hoddevik i Difi. Selv om det er fordeler med slike løsninger, har de også noen åpenbare ulemper for oppdragsgiverne. Stikkord er redusert kontroll med at avtalebetingelser er oppfylt, fare for å fristes til illojalitet mot avtaler og å bli offer for strategisk prising.
I så vel noen innkjøper– som leverandørmiljøer stiller man seg spørsmålet om elektroniske kataloger er gårsdagens løsning. De mener at såkalte «punch out» – eller «eksterne nettbutikker» – er en enklere og mer effektiv løsning. I et intervju på Anbud365 forleden gjorde representanter for Lyreco, som er storleverandør til det offentlige, seg til talsmenn for bruk av slike nettbutikker.
Seksjonssjef Hoddevik peker i en kommentar på at ikke alle leverandørene har ressurser til å sette opp en «punch–out»–løsning. Dermed, sier han, kan det lett oppstå konkurransevridning mellom de som har og de som ikke kan tilby slike løsninger. Det er imidlertid en større utfordring at oppdragsgivere må forholde seg til mange ulike løsninger og brukergrensesnitt.
Krevende med flere grensesnitt
– Dersom oppdragsgiveren har flere leverandører med hver sin «punch out»–løsning blir det også krevende, fordi man får mange grensesnitt å sette seg inn i, nye pålogginger som må gjøres etc., poengterer Hoddevik.
Han avviser påstanden om at bruken av excel–ark i forbindelse med elektroniske kataloger skal være så tungvint. Difi har etablert maler for produktkataloger i elektronisk handelsformat (EHF). EHF-katalogene er xml-baserte og kan fylles med informasjon direkte fra leverandørenes systemer, uten særlig mye manuelt arbeid når EHF-støtte først er etablert, sier han. Regnearket er primært en måte å vise informasjonen på, men den kan også brukes til å legge inn informasjon i om du som leverandør ikke har noe eget katalogverktøy. EHF-kataloger gir dessuten mulighet til å legge inn pekere til lagerstatus på produktene i katalogen, så det er fullt mulig å få til et samspill mellom katalogene i oppdragsgivernes systemer og leverandørenes nettbutikker uten at brukerne må forholde seg til hele nettbutikken. Ehandelsplattformen og flere andre løsninger støtter bruk av EHF-kataloger.
Dårligere kontroll
– Kjøperens kontroll blir dessuten dårligere ettersom man ved en «punch–out» ledes inn i et fremmed system, inn i selgerens/leverandørens nettbutikk. Det gjelder ikke minst om sortiment og priser er i henhold til inngått avtale, understreker seksjonssjef Hoddevik. I tillegg kan løsningen gjøre det lettere for leverandøren å drive strategisk prising ved å tilby et annet produkt enn det som er avtalt. Det er lett å bli styrt til andre produkter i den åpne delen av nettbutikken, og det kan skape betydelige utfordringer for en oppdragsgiver å kontrollere om alt er som avtalen forutsetter.
Et eksempel kan være at leverandøren har avtale på kontorrekvisita, men også selger IT-produkter. Hvis ikke oppdragsgiveren har full kontroll, kan det da være enkelt å kjøpe begge produkter og dermed komme i en situasjon der lojaliteten til andre avtaler ikke er som den bør være.
Ikke bare negativ
Hoddevik er ikke bare negativ til «punch out»–løsninger. –Denne type løsninger er nyttige ved kjøp av produkter der pris og tilgjengelighet varierer fra dag til dag, f.eks. ved kjøp av ferskvarer som frukt, grønt, fisk, kjøtt osv. Løsningene er også nyttige der produktene som skal kjøpes er konfigurerbare, eksempelvis der det er ulike størrelser, materialvalg og farger som kan kombineres, eller hvor det er kundespesifikke behov for blanding av kjemikalier mv., sier han.
Nettbutikkene som benyttes i «punch out», har også ulike funksjonalitet, noen gir oppdragsgiverne bedre kontroll med at varesortimentet og prisene brukerne deres får tilgang til faktisk er i samsvar med avtalen som er inngått enn andre. –Den enkelte oppdragsgiver må vurdere sine konkrete behov og muligheter for kontroll og oppfølging av om avtalevilkår er oppfylt, antallet forskjellige løsninger den enkelte bruker vil måtte forholde seg til mv. Her, som på mange områder i livet, er det sjelden bare fordeler ved en løsning, konstaterer seksjonssjef André Hoddevik i Difi.
Å hevde at det er en stor utfordring at oppdragsgivere må forholde seg til mange ulike løsninger og brukergrensesnitt ved punchout-løsninger er etter mitt syn et foreldet argument. Vi er i dag i stor grad digitale privat og på jobb og vant med mange grensesnitt. Og det du sier om nye pålogginger som må gjøres er feil. Det er ikke slik at man må logge på en punchout fra egen eHandelsløsning, det gjøres automatisk. Dessuten er det viktig å påpeke at du som oppdragsgiver selv bestemmer innholdet i punchouten, dvs leverandør fjerner de produktkategoriene og varene du ikke har på din avtale. På denne måten får du akkurat det sortimentet du skal ha.
Hei, jeg skulle gjerne visst hvordan man legger opp prisstruktur i konkurransen når man skal ha en punchout-løsning. Prisene er svært dynamiske i avtaleperioden. Hvordan sikrer man sammenheng mellom i konkurransen tilbudte priser og punchout-priser i leverandørens løsning?