Dagens regelverk for offentlige anskaffelser og personvern tillater bruk av digitale styringsverktøy for oppdragsgivers kontraktsoppfølging. Regelendringer er bare nødvendig dersom det skal fastsettes en plikt for oppdragsgiver til å kontraktsfeste bruk av digitale verktøy i kontraktsoppfølgingen. Dette fremgår av en utredning bestilt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og dreier seg om oppfølging av seriøsitetsbestemmelsene, ikke minst Norgesmodellen. Veiledning er mer hensiktsmessig enn regelendringer, heter det.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) engasjerte Advokatfirmaet Wiersholm AS til å utarbeide en juridisk utredning om bruk av digitale virkemidler for å følge opp seriøsitetsbestemmelser i offentlige anskaffelser i et GDPR-perspektiv. Nå foreligger utredningen – «Bruk av digitale virkemidler i offentlige anskaffelser i et GDPR-perspektiv»
Oppfølging av seriøsitetskrav
Temaet for utredningen var om oppdragsgivers kontraktsfesting av plikt til å bruke digitale styringsverktøy i oppfølgingen av seriøsitetskrav utløser et behov for regelendring. Vurderingen er gjort både fra et oppdragsgiver- og et leverandørperspektiv.
Konklusjonen er at dagens regelverk tillater bruk av digitale styringsverktøy. Det er ikke nødvendig med regelendringer, og regelendringer er heller ikke hensiktsmessige. Derimot, hetere det, kan det være fornuftig å videreutvikle eksisterende veiledninger om kontraktsoppfølging, for å gi gode retningslinjer for bruk av digitale styringsverktøy og behandling av personopplysninger i slike verktøy.
Konklusjonene i utredningen
I utredningen oppsummeres vurderingene slik:
• Det er som hovedregel ingen anskaffelsesrettslige begrensninger mot å regelfeste bruk av digitale styringsverktøy for oppfølging av seriøsitetskrav.
• Regelendringer er nødvendig hvis det er ønskelig å gi oppdragsgivere plikt til å kontraktsfeste og bruke digitale styringsverktøy for oppfølging av seriøsitetskrav.
• Regelendringer er ikke nødvendig hvis det er ønskelig å gi oppdragsgivere adgang til å kontraktsfeste og bruke digitale styringsverktøy for oppfølging av seriøsitetskrav. Slik adgang følger av dagens regelverk, ved at seriøsitetsbestemmelsene gir behandlingsgrunnlag for utveksling av dokumentasjon og opplysninger, inkludert personopplysninger. Fordi bestemmelsene er teknologinøytrale, er det anledning til å bruke digitale styringsverktøy for dette.
• Regelendringer er ikke hensiktsmessig for å regulere bruken av digitale styringsverktøy for oppfølging av seriøsitetskrav, herunder innhenting av personopplysninger gjennom slike verktøy. Veiledning anses som mer egnet enn lov- eller forskriftsregler.
• Det kan være formålstjenlig å oppfordre til oppdatering av standardkontrakter, ved å innføre kontraktsbestemmelser om digitale styringsverktøy.
• Det kan være formålstjenlig å oppfordre til oppdatering av DFØs veiledning om beste praksis i kontraktsoppfølging, ved å innføre mer spesifikke retningslinjer om bruk av digitale styringsverktøy og behandling av personopplysninger i den forbindelse.
Bli den første til å kommentere på "OK å bruke digitale verktøy i oppfølging av seriøsitetskrav i kontrakter"