Trengs kontinuitet, ikke «skippertak» for å få flere til å ta miljøhensyn

Å få flere til å ta miljøhensyn i offentlig anskaffelser er et spørsmål om endringsledelse og lederfokus. Bruken av miljøkrav vil ikke ta seg opp noe vesentlig uten fokus på disse elementene. Det sier Arve Sandvoll, medlem av kommentatorkorpset i Anbud365, i en kommentar til resultatene fra Difi–kartleggingen av bruken av miljøkrav. Han understreker at det trengs kontinuitet, ikke «skippertak», om man skal få flere til å stille miljøkrav.

Tema for Difis kartlegging var bruken av krav og kriterier i konkurransegrunnlaget knyttet til samfunnsansvar og miljøaspekter. Den viste bl.a. at tre av fire offentlige virksomheter fremdeles ikke hadde miljø blant tildelingskriteriene. Bare en eneste av de nær 250 undersøkte kunngjøringene vektet miljø lik eller over 30 %.

På den bakgrunn stilte Anbud365 tre spørsmål til sitt kommentatorkorps. Det ene gjaldt hvorfor miljøhensyn ikke tas i større grad i offentlige anskaffelser, det andre om bruken vil ta seg opp med det nye regelverket som trer i kraft 1. januar 2017. Vi ville også ha synspunkter på hva som måtte til for å øke bruken av miljøkrav hvis regelverket ikke var nok.

Knutepunkt–prosjektet

Arve Sandvoll, som er rådgiver – anskaffelser, fellesenhet i Gjøvikregionen, var i sin tid leder av knutepunkt–prosjektet i Oppland. Prosjektet var en del av Difis nasjonale, overgripende prosjekt for å gjennomføre regjeringens handlingsplan for miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser.

– Uten å ha finlest rapporten med resultatene fra Difis nylig publiserte miljøundersøkelse, fremstår det for meg tydelig at det nasjonale knutepunkt–prosjektet ikke har hatt noe nevneverdige betydning for kjernespørsmålet – miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Rapporten gir uttrykk for at alt, mer eller mindre, er som før, med andre ord at det er et for dårlig fokus på å stille disse kravene i offentlige anbudsprosesser.

Han påpeker at det å nå ut og får gjennomslag ute i innkjøpermiljøet land og strand rundt krever kontinuitet. Erfaringene fra knutepunkt–prosjektet viser med all ønskelig tydelighet at «skippertak» ikke er egnet metode. Man kan ha så mye godt veiledningsmateriell som bare det, men til syvende og sist er det forankring og lederfokus som gjelder dersom det skal bli endring – og økt bruk av miljøkrav, understreker Sandvoll, som savner større grad av tilstedeværelse og delaktighet fra bl.a. Difis side ute i miljøene.

Endringsledelse og lederfokus

Sandvoll poengterer at fokus ikke bør ligge på innskjerpingen i det nye regelverket som kommer, men på endringsledelse og lederfokus:

– Å sette fingeren på at det (les miljø- og samfunnsansvar) fortsatt ikke fungere i offentlige anbudsprosesser, har med evnen og viljen til å innse at nødvendige organisasjonsendringer må til før man kan snakke om utvikling. Forankring og lederfokus er selve grunnmuren for utvikling, understreker han. Likeledes må skikkelig planlegging og forarbeid til – det krever styrking av kompetanse. I dag kan det til og med være slik at selv erfaringer ikke blir tatt hensyn til i prosessene. Å sikre utvikling og kompetanse er endringsledelse på sitt beste.
Han tror ikke at bruken av miljøkrav vil ta seg opp noe vesentlig uten disse elementene, men med KOFA på banen igjen er det kanskje håp om at de nevnte manglene blir påpekt.

Mange flinke innkjøpere

– Det finnes mange flinke innkjøpere, og ledere, mange med god kompetanse, men hva hjelper det hvis man ikke har evnen til å praktisere etter sine strategiske valg og handlingsplaner, spør Sandvoll. Det er fortsatt, i det store bilde, mange av oss som henger etter i disse spørsmålene. Det fremkommer jo klart i rapporter som den som nettopp er lagt fram. Men: – Det gjøres mye bra og riktig arbeid ute i det offentlige innkjøpsmiljøet, men disse eksemplene får kanskje ikke alltid sin rettmessige oppmerksomhet.