Mesteparten av tolkingen i offentlig sektor, nærmere 70%, utføres av ufaglærte. Mangel på kvalifiserte tolker, dårlige lønns- og arbeidsvilkår for tolker og lite kunnskap blant offentlig ansatte om tolkebruk og tolkemarkedet er noen forklaringer. Nå tar Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) grep for å sikre gode tolketjenester. De er nå i gang med å kartlegge anskaffelser av tolketjenester. Siktemålet er å se om det vil være hensiktsmessig å utarbeide anbefalinger og/eller standardiserte anbudsdokumenter.
IMDi er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor. I et nyhetsbrev nylig spør direktoratet om kommunene har rammeavtale på tolketjenester. De ønsker å informere og få tilbakemeldinger fra kommuner eller andre virksomheter som har erfaringer med rammeavtaler på tolketjenester.
Rundt 80% av landets kommuner løser sitt tolkebehov ved å kjøpe tjenester av private tolkeformidlere direkte – i hovedsak og i stadig større grad gjennom rammeavtaler. Bare 10 kommuner har en egen kommunal tolketjeneste.
Bruk av kvalifisert tolk
Gode tolketjenester er viktig for å ivareta rettssikkerheten og likebehandling for mange minoritetsspråklige i møte med det offentlige, heter det i nyhetsbrevet. Kvaliteten på tolketjenesten påvirker kvaliteten på tjenesten kommunen gir. Bruk av kvalifisert tolk er derfor helt nødvendig for å sikre god kommunikasjon og en likeverdig tjeneste.
Likevel utføres mesteparten av tolkingen i offentlig sektor, nærmere 70%, av ufaglærte. Årsakene til dette er mange og sammensatte, ifølge direktoratet, men mangel på kvalifiserte tolker, dårlige lønns- og arbeidsvilkår for tolker og lite kunnskap blant offentlig ansatte om tolkebruk og tolkemarkedet er noen forklaringer.
Savner informasjon
Gjennom møter med flere kommuner, både innkjøpere og tolkebrukere, har IMDi blitt kjent med mange av utfordringene kommunene opplever i anskaffelsen av tolketjenester. Det er generelt stor variasjon blant kommuners erfaringer, kompetanse og ressurser på både på tolking og anskaffelser. Dette fører bl.a. til svært stor variasjon i anbudene, ofte uoppnåelige og unødvendig mange krav til leverandørene, og gjerne lite oppfølging av kontrakter og kontroll på om det leveres i tråd med avtalen. Mange savner god og tilgjengelig informasjon om markedet og anbefalinger og veiledning til gjennomføring av konkurranser.
Enkelte større kommuner har opparbeidet seg mer erfaring, kjenner tolkemarkedet bedre og har funnet løsninger på noen av problemene. Mange er opptatt av å ivareta sitt ansvar med å forebygge sosial dumping og å sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for tolkene. I stedet for at leverandørene konkurrerer om laveste pris, har kommunen selv satt nivå på timelønnen. Noen stiller også krav om at tolken skal ha feriepenger, pensjon og forsikring. Stavanger er blant kommunene som har gjort dette og begrunner med følgende:
«Vi mener styrking av lønns- og arbeidsvilkår for tolkene vil være et gode for både kunden og bransjen som helhet. Dette fordi disse kravene er egnet til å gjøre bransjen mer attraktiv for godt kvalifiserte tolker – noe som igjen kan styrke kvaliteten på tjenestene vi mottar.»
Bli den første til å kommentere på "Vil ha gode tolketjenester, sjekker kommunale anskaffelser"