Kofa-sak avgjort etter nærmere studier av hva som er espressobønner

Striden mellom klager og Oslo kommune sto om hva som ligger i «en type espressobønner». Kofa gav klageren rett, og fastslo at kommunen burde ha avvist sin valgte leverandør, ikke minst fordi kommunen hadde kalt kravet om espressobønner for et minstekrav. Hvis slike ikke oppfylles, tilsier reglene at leverandøren skal avises. Betegnelsen minstekrav bør derfor forbeholdes krav som oppdragsgiver faktisk har ment skal være ufravikelige, understreker Kofa.

Oslo kommune (heretter innklagede) kunngjorde i februar 2017 en åpen anbudskonkurranse for å inngå en rammeavtale med én leverandør om leie av kaffemaskiner og vannkjølere, samt kjøp av forbruksvarer. Klageren i Kofa-sak 2017/124 mente at den valgte leverandør burde ha vært avvist, fordi sistnevnte ikke hadde tilbudt espressobønner.

Et av produktene som var etterspurt i denne konkurransen var «en type espressobønner». Disse bønnene skulle være «mørkbrent» og skulle «i hovedsak være produsert av arabicabønner», men kunne være «en kombinasjon av arabica og robustabønner».

Hva betyr «en type espressobønner»?

Kaffen som ble levert av valgte leverandør var Dark Mountain av Arvid Nordquist, som er en mørkbrent kaffe som består av 100% arabicabønner. Det er altså ikke omtvistet at denne kaffen er mørkbrent og produsert av arabicabønner, konstaterer Kofa, men klager og oppdragsgiver er uenige i hva som ligger i «en type espressobønner».

Etter oppdragsgivers syn ligger det ikke mer i dette enn at kaffebønnen kan brukes til å lage espresso. Klageren har på sin side fremholdt at espressobønner skiller seg fra andre kaffebønner ved at de brennes på lavere temperatur og over lengre tid. Dette fører til at bønnene blir dyrere å produsere og innkjøpsprisen blir høyere.

Bransjens vurdering

Etter nemndas syn synes det å være en oppfatning i bransjen om at det er et skille mellom vanlige kaffebønner og espressobønner, der forskjellen ligger i brenningstemperatur, brenningstid og smak. Dette vil kunne påvirke hvilke kaffebønner de ulike leverandørene velger når kravet fra oppdragsgiver er «en type espressobønner». Dette vil igjen ha innvirkning på prisen, da det er høyere innkjøpspris på espressobønner enn på alminnelige kaffebønner.

Hvis det ikke hadde vært viktig for kommunen at kaffebønnene var «en type espressobønner», hadde det ikke vært nødvendig å presisere dette, skriver Kofa. Det hadde da vært tilstrekkelig å kreve mørkbrente kaffebønner, som kunne brukes til å lage espresso.

Avvik, minstekrav og avvisning

Det foreligger dermed etter nemndas syn et avvik mellom det som var påkrevd etter kravspesifikasjonen og det som ble tilbudt av valgte leverandør. Ifølge forskriften skal oppdragsgiveren skal avvise et tilbud som «inneholder vesentlige avvik fra anskaffelsesdokumentene». I kravspesifikasjonen fremgår det at kravene som følger er «minimumskrav til tjenesten og produktene som skal leveres. Minimumskrav som ikke oppfylles, vil føre til avvisning».

– Å bruke betegnelsen minimumskrav indikerer og at avvik ikke aksepteres, uavhengig av størrelse og betydning. Betegnelsen bør derfor forbeholdes krav som oppdragsgiver faktisk har ment skal være ufravikelige, fremholder Kofa. Formuleringene i kravspesifikasjonen må etter nemndas oppfatning forstås som at hvis ett av minimumskravene ikke var oppfylt, skulle tilbudet avvises. Kravet om å levere «en type espressobønner» var et minimumskrav. Når valgte leverandør da ikke leverte espressobønner, utgjorde dette et vesentlig avvik og tilbudet skulle vært avvist.