Frykter økt korrupsjonsrisiko, skeptisk til utvidet rom for direkteanskaffelser

I sin høringsuttalelse til den svenske forenklingsutredningen kjemper Konkurrensverket mot i særlig grad å utvide rommet for direkteanskaffelser. I den forbindelse pekes det på at flere av forslagene fra denne utredningen kan øke risikoen for korrupsjon i offentlige anskaffelser. Konkurransemyndighetene vil for øvrig innføre et nominelt beløp som grense for direkteanskaffelser til avløsning for dagens som er en prosentandel av terskelverdiene. Men hvor denne grensen bør være, sier ikke Konkurrensverket noe om i dag.

I sin høringsuttalelse til SOU18:44 «Möjligt, tillåtet och tillgänglig» sier Konkurrensverket seg enig i at det bør være et stort handlingsrom for offentlige oppdragsgivere til selv å bestemme opplegget for hver anskaffelse. Man må bygge på de grunnleggende prinsippene for anskaffelser og i tillegg de regelendringer som er nødvendige for bl.a. å sikre leverandørenes rettigheter. Utredningen gjelder anskaffelse runder EU/EØS-terskelverdiene.

Konkurrensverket har ikke noe imot, heter det, at offentlige oppdragsgivere benytter avvisningsgrunner som ikke finns i de direktivstyret bestemmelsene under forutsetning av at det skjer i overensstemmelse med de grunnleggende prinsippene.

Øker risiko for korrupsjon

Samtidig påpeker Konkurrensverket at flere av forslagene fra utredningen øker risikoen for bl.a. korrupsjon i forbindelse med anskaffelser. De forslagene som fjerner seg fra konkurranseutsetting gjennom åpen kunngjøring, risikerer også å medføre at tersklene for å ta steget inn i det offentlige markedet øker når det blir vanskeligere å få kunnskap om at en anskaffelse gjennomføres. Dette rammer fremfor alt de små og mellomstore foretakene, heter det.

I høringsuttalelsen advarer Konkurrensverket mot samtidig å innføre både prosesskostnadsansvar og avgift for å få en klage behandlet. Rett nok vil det nok redusere antall klager, men konsekvensene av samtidig innføring er vanskelig å overskue. Hvis de skal prioriteres, går Konkurrensverket inn for først å benytte innføring av en avgift.

Domstol kontra tilsyn

Utredningen har forslått at domstolene ikke skal prøve om en direkteanskaffelse er inngått i strid med gjeldende prinsipper for slike anskaffelser. Gjennomføres dette, skriver Konkurrensverket, bør det overveies annen måte å sikre regeletterlevelse på annen måte, f.eks. gjennom endrede forutsetninger for tilsynsvirksomheten.

Konkurrensverket er uenig i forslaget om å ta bort kravet om å benytte CPV-nomenklaturet uten at man erstatter det med en annen obligatorisk klassifisering. Med sine fordeler og ulemper er CPV-kodene i dag den eneste i sitt slag som finnes for å bransjeinndele anskaffelser på lik måte over og under terskelverdiene. De benyttes så vel for statistikk som av leverandører for å identifisere hvilke anskaffelser som kan være av interesse for dem.

Nei til mer rom for direkteanskaffelser

Av flere grunner går Konkurrensverket mot å åpne for direkteanskaffelser av sosiale og andre særskilte tjenester opp til EUs terskelverdier på henholdsvis litt i overkant av 7,1 (forvaltningssektoren) og nær 9,5 mill.(forsyningssektoren). Det vil være ulykkelig om mulighetene til å kjøpe varer og tjenester uten kunngjøring og konkurranse blir kraftig utvidet, heter det.

Samtidig er Konkurrensverket enig i forslaget om å oppgi tersklene for direkteanskaffelser i nominelle beløp i stedet for en prosentandel av terskelverdiene, men tar i høringsuttalelsen ikke standpunkt til hvilket nivå terskelen skal ligge. I stedet henviser de til den lovede utredningen om direkteanskaffelsesgrensene, som ennå ikke er gjort. Det er greit å ha konklusjonene fra en slik utredning før man eventuelt gjør større forandringer i disse grensene, heter det.