NHO og KS – to av landets mektigste maktsentra – er rykende uenig i forslaget om å overføre Nasjonalt program for leverandørutvikling til Innovasjon Norge. Nedenfor lanserer de to – som er blant eierne av programmet – 11 grunner til hvorfor dagens ordning ikke bør røres. De to organisasjonene er redde for at forslaget til ny organisering av programmet vil svekke en ordning som til nå har vært svært vellykket.
Nærings- og fiskeridepartementet foreslår å overføre det operative arbeidet i Leverandørutviklingsprogrammet til Innovasjon Norge. Det kommer blant annet frem i høringsnotatet om næringsrettede virkemiddelapparatet som departementet har på høring. NHO og KS er sterkt uenig i forslaget av flere grunner. Her er noen av grunnene, slik NHO og KS ser det:
Ikke rør ved det som fungerer:
• Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) har blant annet gitt oss utslippsfrie byggeplasser og elferjer. Det er slik vi vinner klimakampen.
• Innovasjon gjennom offentlige anskaffelser virker best når kommunen som innkjøper og næringslivet som leverandør jobber sammen og utfordrer hverandre, da finner vi nye løsninger på samfunnets utfordringer.
• Nøkkelen til suksessen ligger i LUPs eier- og driftsform som et frittstående partnerskap mellom likeverdige aktører. Å direktoratisere programmet truer samarbeidet mellom kjøper- og selgersiden i markedet for offentlige anskaffelser.
• Vi trenger mer samspill mellom offentlig og privat sektor, ikke mindre. LUP må videreføres som egen selvstendig enhet drevet av dagens eiere, ikke legges inn under Innovasjon Norge slik anbefalingen om innretning og organisering av det næringsrettede virkemiddelapparatet legger opp til.
Unikt samarbeid:
• LUP er et samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, det har vokst seg stort siden starten i 2010 og utgjør nå et partnerskap på over 30 partnere fra kommune, fylkeskommune, stat og akademia.
• KS og NHO etablerte programmet og har de siste årene inkludert Difi, Innovasjon Norge og Forskningsrådet i eiergruppen.
• LUP representerer et unikt samarbeid mellom offentlig og privat sektor, og oppnår suksess gjennom et regionalt pådriverkorps, en fleksibel organisering og kunnskaps- og ressurstilgangen fra det brede partnerskapet. Dette vil forsvinne dersom et direktorat overtar.
• LUPs sluttevalueringsrapport (Menon Economics) etter ti års arbeid ble klar i oktober. Den baserer seg på hvilke faktiske resultater programmet har nådd, spørreundersøkelser med brukere, partnere, eiere og departementer. Rapportens anbefaling er klar; LUP bør videreføres som selvstendig enhet.
• Vi opplever økende internasjonal interesse om å lære av LUP om hvordan man arbeider med feltet innovative offentlige anskaffelser i Norge, herunder særlig oppmerksomhet om vår organisasjonsform og hvordan vi har fått til et så godt samspill mellom offentlig og privat sektor på dette området. I november var f.eks. det danske Erhversministeriet og Digitaliseringsstyrelsen på heldagsbesøk nettopp for å snakke om dette og hente kunnskap om hvordan de kan etablere liknende program i Danmark.
Dårlige erfaringer fra Sverige:
• Det finnes andre land der “LUPs funksjon” er lagt inn under en statlig virkemiddelaktør. Vi trenger ikke se lengre enn til Sverige, der en slik løsning må sies å ha spilt i alle fall delvis falitt. I 2014-2015 utarbeidet KS’ svenske søsterorganisasjon SKL i samarbeid med bransjeorganisasjonen Teknikföretagen, Konkurrensverket og Vinnova (Sveriges innovasjonsmyndighet) et forslag om en “LUP-funksjon” i Sverige. Denne ble lagt innunder Upphandlingsmyndighet (UHM). Det ble samtidig etablert et rådgivende forum der bl.a. SKL, Svenskt Näringsliv, Företagarna m.fl. inngikk, for å gi disse aktørene mulighet til å påvirke virksomhetens utvikling og drift og sikre “læring på tvers”. Styringsdirektiv fra myndighetene utvannet “LUP-funksjonen”, samtidig som innplasseringen i et statlig forvaltningsorgan ga begrensninger for operasjonaliteten som kunne bedrives i arbeidet. Den fremoverlente operative pådriverfunksjonen man hadde intensjon om å etablere forsvant under en statlig styringsmodell.
• Vi frykter at det samme vil skje her i landet om regjeringen følger anbefalingen fra konsulentene i gjennomgangen av virkemiddelapparatet. Vi minner derfor om at konsulentene også peker på en alternativ løsning, nemlig å etablere LUP som en egen enhet i en fastere form enn et program. Det finnes ingen grunner til å eksperimentere med noe som fungerer så godt og har gitt så mye tilbake for et relativt beskjedent statlig tilskudd. I stedet bør satsingen på dagens modell forsterkes og videreutvikles.
KS: Vil ikke at LUP svekkes
– LUP er et unikt samarbeid mellom offentlig og privat sektor som likeverdige aktører, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen. Programmet oppnår suksess gjennom et regionalt pådriverkorps, en fleksibel organisering og bred tilgang på kunnskap og ressurser fra partnerskapet. Dette vil forsvinne hvis et direktorat overtar denne bredden. LUP er et effektivt virkemiddel for en digital og innovativ offentlig sektor, særlig for velferdsteknologi, klima og miljø og digitalisering. Vi vil ikke at det skal svekkes.
NHO: Fordel at programmet er frittstående
– At både stat, kommune og næringsliv står bak dette programmet har gitt LUP en ekstra styrke, konstaterer NHO-sjef Ole Erik Almlid. Det har også vært en klar fordel at programmet er frittstående, fundert på bred relevant kompetanse og mobiliserer i hele landet. Leverandørutviklingsprogrammet må bygge videre på den unike modellen. Vi er redd forslag til ny organisering vil svekke en ordning som til nå har vært svært vellykket. Vi vil heller foreslå at en satser mer på den vinneroppskriften man her har funnet og skalere opp satsingen.
Bli den første til å kommentere på "NHO og KS sammen på barrikadene: Ikke flytt på leverandørutviklingsprogrammet!"