Når det er snakk om ekstreme situasjoner og umiddelbare behov har dagens anskaffelsesregelverk det som trengs. Det er en «kokebok» der offentlige oppdragsgivere kan hente anvisning på hva de kan gjøre når det står om menneskers liv og helse – når resultatet av anskaffelsen må foreligge straks og ikke kan vente. Mer regulering trengs ikke, sier NHOs anskaffelsesekspert, advokat Arnhild D. Gjønnes, i en kommentar til Anbud365.
En leser sendte oss forleden et spørsmål: “Med referanse til corona situasjonen, kan det være på sin plass å adressere anskaffelser for beredskapsformål? Feks teknisk assistanse på samfunnsviktig infrastruktur. Hvordan kan man sikre tilgang på teknisk kompetent personell når alle land stenger grensene? Dersom man konkurranseutsetter kontrakter på teknisk assistanse og gjennomføringen av konkurransen peker på et utenlandsk selskap så kan man spørre om dette gir en reel beredskap? Dersom personellet grunnet corona/tilsvarende ikke kommer ut fra eget land/inn til Norge, eller ikke vil, da har man et problem dersom det oppstår en beredskapshendelse. Dette burde kanskje være regulert spesielt i stedet for at man bruker diverse “lure” krav som peker tilbake på eget land?”
Reguleringer?
Ja, burde man kanskje tenke på en regulering her?
Nei, det trengs ikke, er det klare svaret fra Gjønnes. Når det er snakk om ekstreme situasjoner og umiddelbare behov har dagens regelverk det som trengs. Det er en «kokebok» der offentlige oppdragsgivere kan hente anvisning på hva de kan gjøre når det står om menneskers liv og helse – når resultatet av anskaffelsen må foreligge straks og ikke kan vente.
Hun viser bl.a. til EUs egen veiledning for kriser, brukt under flyktningkrisen og nå covid19. Det er tre aktuelle trinn:
- Hasteanskaffelse kan benyttes dersom man f.eks. har noen dager på seg.
- Forhandlinger direkte med leverandør dersom det haster mer enn som så.
- Direktekjøp for umiddelbar levering når dét er tvingende nødvendig (uten forsinkelser).
«Nødrett» i offentlige anskaffelser
Det er snakk om «nødrett» i offentlige anskaffelser.
– Det er gjerne en oppdragsgiver som avgjør når det er tvingende nødvendig å få levert umiddelbart, når det er kritisk. Hvordan kan Kofa eller en domstol overprøve en slik vurdering?
– Det foreligger allerede en dom i EU-domstolen, forteller Gjønnes. Her slås det fast at forutsetningen for at man kan benytte «krise-unntakene» er at det må være klart at situasjonen er så ekstrem og uforutsett at resultatet av anskaffelsen må foreligge her og nå. Konsekvensene av å bruke regelverket på «normal» måte vil være svært alvorlige. En klager må i tilfelle bevise det motsatte for å nå frem.
Hindre misbruk
Gjønnes understreker at man i land etter land over hele Europa nå er opptatt av å hindre at oppdragsgivere misbruker mulighetene. – Vi må være tro mot regelverket, poengterer hun, oppdragsgivere må ikke ta seg til rette.
Anskaffelsespraksis under covid19-krisen kommer ventelig til å interessere forskere. Når deres resultater foreligger, vil kunnskap om krise-håndteringen komme frem og eventuelle tiltak til ytterligere forbedring av regelverket for slike tilstander, lanseres. Gjønnes forteller f.eks. at BUSINESSEurope, der NHO er medlem, allerede er i gang med å se på fremtiden for anskaffelsesreglene i lys av kriseopplevelsene så langt.
Bli den første til å kommentere på "Dagens anskaffelsesregelverk har det som trengs, ikke behov for ekstra krisereguleringer"