Svenske offentlige oppdragsgivere er svært usikre på om det nytter å stille krav til lønns- og arbeidshold hos sine leverandører i anskaffelsene. Det har en nylig gjennomført undersøkelse avdekket. Flere enn seks av ti oppdragsgivere mener de ikke kan vite om det finnes slike virkninger. Det er virkningene for arbeidstakeres arbeidsforhold og på usunn konkurranse de er usikre på.
Statskontoret har nylig levert rapporten «Statliga myndigheters upphandlingar med arbetsrättsliga villkor». Statskontoret, som er et svensk statlig forvaltningsorgan under Finansdepartementet, har på oppdrag av regjeringen fulgt opp og analysert hvordan statlige myndigheter har håndtert arbeidsrettslige krav ved sine anskaffelser.
Ifølge en spørreundersøkelse har 93% av 175 statlige myndigheter gjort egne anskaffelser siden kravet om arbeidsrettslige vilkår ble innført 1. juni 2017. Nestens seks av ti har en eller flere ganger stilt slike krav, og drøyt en tredel har også stilt krav i samsvar med ILOs kjernekonvensjoner. De som har det største anskaffelsesvolumet, stiller arbeidsrettslige vilkår oftere enn oppdragsgivere med lite volum. Den vanligste forklaringen på at denne typen krav ikke stilles, er at oppdragsgiver etter en risikovurdering har funnet ut at det er lav risiko for at arbeidsforholdene er kritikkverdige.
Mest brukt i lokal omsorg
Mens mange tidligere var usikre på om de hadde stilt slike krav i anskaffelsene, er det bare 5% som i undersøkelsen sier de ikke vet om de har stilt krav om slike vilkår. Lokal omsorg er den bransjen der flest stiller arbeidsrettslige krav – nesten tre firedeler av de som har stilt slike krav siden juni 2017 har nettopp gjort det i forbindelse med anskaffelse av former for lokalomsorg.
Det er komplekst å benytte arbeidsrettslige krav, særlig for små oppdragsgivere og for oppdragsgivere som sjelden anskaffer, fremgår det av rapporten. Fire vanskeligheter preger: Å gjøre risikovurderinger, tolke og fastsette nivået på de aktuelle kravene, følge opp om leverandøren etterlever kravene og mulighetene for å få tilgang til og håndtere personopplysninger.
Usikre på effekten
Statskontoret konstaterer at oppdragsgiverne er svært usikre på effektene på arbeidstakeres arbeidsforhold og usunn konkurranse når de stiller arbeidsrettslige krav. Flere enn seks av ti oppdragsgivere mener de ikke kan vite om det finnes slike virkninger. I en kommentar skriver Statskontoret at visse effekter er kommet til for oppdragsgiverne selv, f.eks. at deres kompetanse på spørsmål om arbeidsrettslige vilkår og at deres arbeidsbelastning har økt. Bestemmelsene om arbeidsrettslige vilkår er tydelige, ifølge oppdragsgiverne, det er imidlertid vanskeligheter med å tilpasse bestemmelsene til de konkrete anskaffelsene.
I rapporten presenteres flere forslag til forbedring av situasjonen: Se om flere av de sentralt inngåtte rammeavtalene kan benyttes, økt informasjon om hvordan kravene kan benyttes, mer støttemateriell fra Upphandlingsmyndigheten, mer samordning mellom statlige oppdragsgivere ved aktuelle anskaffelser og tydeliggjøring av Upphandlingsmyndighetens mandat til å arbeide for økt bruk av arbeidsrettslige vilkår. Dessuten pekes det på at Upphandlingsmyndigheten har utviklet risikovurderinger og standard opplegg for bruk av arbeidsrettslige vilkår for noen bransjer.
Bli den første til å kommentere på "Vet ikke om det nytter å stille arbeidsrettslige krav i anskaffelsene"