Blir 2021 året hvor offentlige anskaffelser endelig kan ta steget mot å bli et effektivt virkemiddel i klimakampen?

Av partner Eivind J. Vesterkjær og senioradvokat Wenche Sædal, Advokatfirmaet Thommessen

Hvert år kjøper det offentlige varer og tjenester i markedet for 500-600 milliarder kroner. I dette ligger det også et samfunnsansvar. Regjeringens nye handlingsplan for å øke andelen grønne og innovative anskaffelser må legge til rette for at det blir lettere for oppdragsgiverne å ta dette ansvaret.

I 2017 stod offentlige anskaffelser for 16 % av Norges totale klimautslipp – mer enn all veitrafikk i landet samlet. Offentlige anskaffelser har potensiale til å bidra til lavere utslipp av klimagasser. Utfordringen ligger i hvordan miljø- og klimavennlige anskaffelser skal gjennomføres. På nyåret 2021 skal regjeringen fremlegge en handlingsplan for å øke andelen grønne og innovative anskaffelser.  Enkelte har tatt til orde for at regelverket bør strammes inn, men er det løsningen? 

Anskaffelsesloven pålegger oppdragsgivere å bidra til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger. Oppdragsgiver velger selv hvordan miljø skal hensyntas i den enkelte anskaffelse. Miljø kan eksempelvis brukes som konkurranseparameter (tildelingskriterium) eller det kan stiles konkrete miljøkrav til det som skal leveres under kontrakten. Dersom miljø benyttes som et konkurranseparameter for tildeling av kontrakten (tildelingskriterium), sier forskriften at miljø “bør” vektlegges med minst 30 %.

Til tross for føringene i regelverket, tas det bare miljøhensyn (som tildelingskriterium eller på andre måter) i omtrent halvparten av alle offentlige anskaffelser. Innenfor enkelte områder, eksempelvis bygg- og anlegg, er tallet enda lavere. Det er videre per i dag svært få konkurranser hvor miljø vektlegges med 30 % eller mer som parameter for kontraktstildeling – i 2017 ble det kun gjort i 4,5 % av alle anskaffelser, mens i 27 % av anskaffelsene ble miljø vektet med mindre enn 30 %. 

Undersøkelser peker på at innkjøpere opplever miljøkrav i anskaffelser som vanskelig, tidkrevende og ofte også fordyrende. Selv om innkjøperne synes å ha et relativt stort ønske om å hensynta miljø, har de i skrivende stund ikke nødvendigvis kompetansen til å lykkes.  

Handlingsplan for grønne- og innovative anskaffelser 

Grønne anskaffelser har vært mye debattert den siste tiden, i påvente av regjeringens nye handlingsplan for grønne og innovative offentlige anskaffelse, som er varslet å komme nå på nyåret. En rekke interesseorganisasjoner har tatt til orde for at regelverket bør strammes inn. Flere har foreslått at regelen om 30 % vekting av miljø som konkurranseparameter endres fra en “bør”-bestemmelse til en “skal”-bestemmelse. 

Det er helt klart et behov for at oppdragsgivere i større grad tar hensyn til miljø- og klima i offentlige anskaffelser. Flere leverandører til offentlig sektor har den siste tiden kommet på banen og gitt uttrykk for at miljø i praksis sjelden synes å ha betydning for tildeling av offentlige kontrakter. Dette er noe handlingsplanen bør adressere, ettersom det svekker leverandørenes insentiver til å investere i miljø- og klimavennlige løsninger.

Vi mener likevel at å omgjøre vektingsregelen i anskaffelsesforskriften til en “skal”-bestemmelse ikke er det mest hensiktsmessige grepet for å sikre mer miljøvennlige anskaffelser. Dersom det implementeres en “skal”-bestemmelse må oppdragsgiver velge mellom å bruke miljø som tildelingskriterium og vekte miljø med 30 %, eller la vær å bruke miljø som tildelingskriterium. Ved en slik “alt eller ingenting” tilnærming er det dermed en klar risiko for at oppdragsgiver vil velge bort miljø som tildelingskriterium.

Ulik løsning for ulike anskaffelser 

Det er heller ikke gitt at å bruke miljø som et tildelingskriterium er den beste strategien for å oppnå høy miljøgevinst. Hvordan miljøhensyn best ivaretas i en anskaffelse avhenger blant annet av anskaffelsens betydning for miljø og klima, kompetansen hos oppdragsgiver og leverandør, hvilke løsninger som allerede er tilgjengelige i markedet, anskaffelsens kompleksitet og om det er et konkret produkt eller en tjeneste som skal kjøpes. Å benytte miljø som tildelingskriterium kan ha en betydelig signaleffekt, men i mange tilfeller vil oppdragsgiver kunne oppnå minst like god – om ikke bedre – miljøeffekt av å stille konkrete miljøkrav eksempelvis i form av utslippskrav.

Kompetanseheving og støtteordninger fremfor regelendring 

Vi mener at det bør det være opp til den enkelte oppdragsgiver å vurdere hvordan miljøhensyn implementeres i anskaffelsen. Fleksibiliteten som ligger i regelverket, bør derfor opprettholdes.

Hensiktsmessig og effektiv bruk av miljø i anskaffelser vil imidlertid kreve en kompetanseheving hos oppdragsgiverne. Direktoratet for økonomistyring (DFØ) og NHOs pågående satsing på kompetanseheving for grønne anskaffelser er her et steg i riktig retning. Etter vårt syn er det viktigere å øke kompetansen til offentlige oppdragsgivere om hvordan anskaffelser kan gjennomføres på en mer miljøvennlig måte, samt stimulere til gode støtteordninger for oppdragsgivere som ønsker å satse på miljø- og klimavennlige løsninger, enn å gjøre endringer i anskaffelsesregelverket.