Regjeringen tar grep om sikkerhet ved anskaffelser av ekomtjenester

Regjeringen tar mål av seg til å fremme sikkerhet ved anskaffelser av ekomtjenester, heter det i regjeringens ekom-melding som nylig er fremlagt. Det er et av tre punkter som gjelder offentlige anskaffelser. I praksis får Nasjonal kommunikasjonsmyndighet her en sentral rolle. En viktig del av bestillerkompetansen består i å forstå risikobildet i ekomsektoren, understreker regjeringen. Kjennskap til risiko og sårbarhet som kan påvirke ekomtjenestenes tilgjengelighet, er en viktig forutsetning for å styre risiko ved anskaffelser.

Regjeringen la nylig fram «Meld. St. 28 (2020 – 2021) Melding til Stortinget Vår felles digitale grunnmur Mobil-, bredbånds- og internettjenester». Her er det særlig tre punkter som berører de som anskaffer på vegne av det offentlige – og de som vil selge til det offentlige. Regjeringen vil, heter det:

• fremme betydningen av sikkerhet ved anskaffelser av ekomtjenester.
• at ekommyndigheten sammen med mobiltilbyderne skal sørge for informasjon og veiledning til markedet for å unngå at offentlige og private aktører kjøper utstyr som kun benytter seg av 2G-teknologi.
• arbeide for at offentlige anskaffelser av ekomtjenester ikke har utilsiktede konkurransevridende effekter eller hindrer innovasjon.

Det er viktig at offentlige anbud og tildelingskriterier utformes slik at de verken direkte eller indirekte unødig favoriserer etablerte aktører på bekostning av utfordrere, understreker regjeringen. For å legge til rette for diversitet og flere autonome mobilnett, bør anskaffelsene innrettes slik at flere aktører kan delta i konkurransen om å levere tjenesten. Uheldige virkninger som innelåste sluttkunder og sementering av markedsposisjoner bør unngås.

Veiledning og god informasjon

De som er ansvarlige for utforming av kriteriene ved offentlige anskaffelser må ha god informasjon, og bør kunne få veiledning om mobilmarkedet og aktuelle tilbydere. Det er viktig, skriver regjeringen i meldingen. For å begrense eventuelle konkurransevridende effekter, kan det være aktuelt med avhjelpende tiltak, for eksempel knyttet til kontraktsomfang, kontraktslengde, intervaller mellom utlysing og utvelgelseskriterier.

Ekommyndigheten får til oppgave å legge til rette for god informasjon og veiledning her.

Kjennskap til risiko og sårbarhet som kan påvirke ekomtjenestenes tilgjengelighet, er en viktig forutsetning for å styre risiko ved anskaffelser. Anskaffelser av virksomhetskritiske ekomtjenester må gjøres ut fra en helhetsvurdering som krever kompetanse på flere fagområder, poengterer regjeringen. Interkommunalt samarbeid og bruk av ekstern kompetanse kan være virkemidler for å sikre nødvendig tjenestekvalitet.

Unngå innlåsningseffekt

Større offentlige og private virksomheter vil gjennom sin kravstilling kunne påvirke ekomtilbydernes investeringer i egne nett og tjenester. Ved større anskaffelser kan forsterkninger av infrastrukturen være en del av forhandlingen med tilbyder. Det bør følge krav om tilgangsplikt til andre tilbydere for slike forsterkninger, blant annet for å unngå innlåsningseffekt med valgt tilbyder, eller konkurransevridninger for større offentlige anskaffelser. En viktig del av bestillerkompetansen består i å forstå risikobildet i ekomsektoren. Ekommyndigheten har en veiledende rolle i denne sammenhengen, konstaterer regjeringen i meldingen.

Virksomheter kan anskaffe bedriftsløsninger som omfatter mobiltjenester, transmisjonsprodukter og tilleggsprodukter, også sikkerhetsprodukter. Hvis sikkerhetsnivået i ekomtjenestene isolert sett ikke tilfredsstiller en virksomhets behov, bør det vurderes å anskaffe reserveløsninger i tillegg. Dette kan for eksempel være flere uavhengige leverandører av fast bredbånd, mobilt bredbånd fra ulike mobilnett, satellittbasert bredbånd eller trådløse punkt-til-punkt kommunikasjonsløsninger.