Utenrettslig mekling (I): Tvister kommer, slik kan de løses

Både private og offentlige kontrakter kan føre til tvister. Tradisjonelt har partene forsøkt å løse dette gjennom tradisjonelle forhandlinger og ofte havnet i retten. I Tvisteloven er det imidlertid angitt en løsning med såkalt utenrettslig mekling. Anbud365 retter nå søkelyset på dette instituttet – i denne første av to artikler gjennom intervjuer med personer som selv er sertifiserte meklere. I neste artikkel, som kommer onsdag 11. januar, intervjuer vi to aktører i bygg- og anleggsbransjen som begge har erfaring fra å benytte seg av mekling i en tvist.

Harald Alfsen, advokat/partner i Stiegler Advokatfirma AS, vel kjent fra Anbud365s spalter, er sertifisert mekler. Normalt går tvister til domstolen. Ulempen med dette er ofte at det blir dyrt, tar mye tid, relasjoner ødelegges og utfallet er lite forutsigbart. Alfsen minner om at loven har egne bestemmelser om å forsøke å løse tvisten før den havner i domstolen: – Loven som regulerer tvister (Tvisteloven) heter faktisk «Lov om mekling og rettergang i sivile tvister». Allerede ved navnet ser vi at lovgiver ønsker å løse tvistene ved mekling. Loven har både regler for utenrettslig mekling, og rettsmekling etter at saken er brakt inn for domstolen. Annen artikkel i serien står mandag 9. januar.

– Hvordan foregår utenrettslig mekling?

-Det kommer inn en nøytral tredjepart, eventuelt med en medhjelper, fortsetter Alfsen. Vedkommende skal være upartisk, ikke ha bindinger til noen av partene og være kvalifisert på det rettsområdet saken gjelder. Mekleren har møter med partene både felles og hver for seg. Mekleren skal bistå partene med selv å finne løsninger, og kan også selv foreslå løsninger dersom partene ønsker dette. Ofte finner partene en løsning som avslutter tvisten, slik at relasjonene kan gjenopprettes raskt.

– Hva tenker du er det viktigste å huske på?

Alfsen fremhever at det først og fremst er viktig at det åpner for mekling som tvisteløsning i kontraktene. – Selv om utenrettslig mekling kan iverksettes i alle kontrakter, er det en fordel at partene allerede er kjent med i kontrakten, poengterer han. Totalentreprisekontrakten NS 8407 har en egen hjemmel for såkalt Prosjektintegrert Mekling (PRIME), der mekler engasjeres tidlig i kontraktsperioden. Også Statens Standardavtaler har regler om utenrettslig mekling i sine kontrakter. Mekling bør vurderes ved alle tvister. Videre er det normalt viktig å følge retningslinjene som ligger i Tvisteloven, dette er sertifiserte meklere trenet på.

– Noe spesielt å tenke på i forbindelse med reglene om offentlige anskaffelser og offentlige kontrakter?

– En av fordelene med utenrettslig mekling er at det kan brukes i absolutt alle kontrakter, slår Alfsen fast. Også de som er inngått etter reglene om offentlige anskaffelser. Men i motsetning til kontrakter mellom private parter, er det noe mer begrenset hvor store endringer vi kan gjøre i kontraktene når det er en offentlig oppdragsgiver. Men meklingsrommet er absolutt til stede også i offentlige kontrakter.

Norsk Meklingssenter

Advokat og økonom Morten Tveten er også sertifisert mekler, og han leder Norsk Meklingssenter. Senteret er etablert av de store statlige byggherrene (Nye Veier, Statens Vegvesen, Statsbygg og Bane Nor) og NHO-foreningene som representerer entreprenører og rådgivere – (EBA, MEF, RIF, Arkitektbedriftene, NELFO).  Dette er de virksomhetene som stort sett er motparter i konflikter innen bygg og anlegg.  Hensikten med senteret har vært å få løst, og i stor grad forebygge tvister mellom disse på en raskere, billigere og bedre måte for partene.   – For et par-tre år siden lå det rundt 4 – 5 milliarder i omtvistete krav i rettssystemet i denne bransjen, forteller Tveten. Norsk Meklingssenter har bidratt til at disse sakene nå i større grad løses utenom domstolene og omtvistet beløp/antall saker har gått ned.

I tillegg til deltakerne ovenfor er også Advokatforeningen med, og senteret samarbeider tett med KS, Standard Norge og Universitetene i Oslo, Trondheim og Bergen. – Vi jobber også innenfor andre fagområder som arbeidsrett, mekling mellom private, IT-kontrakter og Energi, opplyser Tveten. 

– Hvordan er interessen hos partene?

– I løpet av den perioden vi har holdt på – fra 2019 – har det vær behandlet rundt 350 saker, ifølge Tveten.  De partene som er medlemmer, bruker meklingssenteret i stor grad og har forpliktet seg til å bygge opp dette videre.  Det er svært viktig at klausuler om mekling og annen utenrettslig konfliktløsning kommer inn i avtalene og blir brukt aktivt.

– Hvordan skal kontraktspartene finne aktuelle meklere?

– Man kan enten gå inn på våre hjemmesider og søke etter fagområde/kompetanse og ta kontakt med aktuell mekler eller ekspert direkte, forteller Tveten. Vi har nå om lag 120 meklere og tilsvarende antall eksperter (tekniske) på disse listene. Meklere/eksperter er kvalitetssikrete.  Et alternativ er å kontakte Norsk Meklingssenter og be om å få forslag til konfliktløsere som er mer skreddersydd eget behov i en aktuell tvist.  I tillegg kan Meklingssenteret sjekke av habilitet, tilgjengelighet og lage forslag til en oppdragsavtale.  Senterets foretar vanligvis også en undersøkelse etter meklingene for å få tilbakemeldinger på tilfredshet og opplevelsen av meklingssituasjonen.

– Normalt vil vi foreslå 2 – 4 meklere slik at partene kan velge selv.  Denne tjenesten er gratis fra Norsk Meklingssenter.  Selve meklingsoppdraget (honorar til mekler) avtales direkte med mekler/ekspert.  Norsk Meklingssenter arbeider for å holde et rimelig nivå på honorarene, understreker Tveten.