En positiv trend! Det er konklusjonen i en undersøkelse av bruken av etiske krav ved høyrisikoanskaffelser i perioden 2009 – 2014. Utviklingen fra 2009 til 2014, for ILO-krav eller strengere, representerer en økning på 30 prosentpoeng (fra 25 % til 55 %), eller mer enn en dobling. Akilleshælen er oppfølgingen. Svært få oppdragsgivere følger opp leverandørene på en god måte, heter det i undersøkelsesrapporten.
Initiativ for etisk handel (IEH) og Norad publiserte tidligere i år en rapport med resultatene av en undersøkelse av bruken av etiske krav i høyrisikoanskaffelser:«Arbeidstaker- og menneskerettigheter i offentlig innkjøp». Undersøkelsen omfatter 620 høyrisikoanskaffelser av 248 oppdragsgivere i årene 2009, 2011, 2012 og 2014.
Analysen viser at det er gjennomført flest IT-anskaffelser, til sammen 182. Deretter følger møbler og inventar og klær og fottøy med henholdsvis med 155 og 121. Færrest innkjøp er identifisert i forbindelse med lekeplassutstyr/idrettsutstyr og naturstein. 45 % av innkjøpene er gjort i kommunal sektor, 42 % i statlig sektor og 13 % i fylkeskommunale virksomheter.
Positiv utvikling fra 2009 til 2014
Krav til etterlevelse av grunnleggende menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter var ikke tema i 3 av 4 risikoanskaffelser i 2009. I 2014 er bildet annerledes. I 55 % av anskaffelsene ble det stilt krav til etterlevelse av ILOs kjernekonvensjoner eller strengere. Samtidig tar bortimot halvparten av oppdragsgivere ikke slike hensyn (45 %). Utviklingen fra 2009 til 2014, for ILO-krav eller strengere, representerer en økning på 30 prosentpoeng (fra 25 % til 55 %), eller mer enn en dobling.
Det stilles oftest gode etiske krav (ILOs kjernekonvensjoner eller strengere) i anskaffelse av klær og fottøy: fra 35 % i 2009 til 75 % i 2014. At denne kategorien topper statistikken er ikke overraskende, og kan blant annet forklares med omfattende medieeksponering siden tidlig 1990-tallet, fremgår det av rapporten. For kategoriene IT-utstyr og lekeplassutstyr/idrettsutstyr er utviklingen tilnærmet lik. Det ble stilt etiske krav i om lag 30 % av anskaffelsene i 2009. I 2014 var tallet steget til cirka 55 %. Møbler/inventar viser en markant økning fra 2009 (14 %) til 2012 (56 %), for så å flate ut i 2014 (57 %).
Mindre bevisste ved tjenestekjøp
Naturstein skiller seg ut. I 2009 ble det stilt gode etiske krav i 19 % av anskaffelsene, det falt til 7 % i 2011, ble tredoblet (23 %) i 2012, for så å droppe igjen til 13 % i 2014. Denne «jojo-effekten» skyldes flere forhold. Naturstein er ofte en del av en totalentreprise, f.eks. utvikling av gågate i en by, parkanlegg, sykkelfelt, kulturbygg, etc. Entrepriseanskaffelser er tjenestekjøp, selv om en rekke varer inngår. De som står bak rapporten, tror oppdragsgiver er mindre bevisst på å stille etiske krav i tjenesteanskaffelser. En annen forklaring er mangel på kunnskap om faktisk risiko.
Kravene kommer i all hovedsak til uttrykk som kontraktsvilkår, det vil si i 89 % av anskaffelsene (samme tall 2012 og 2014). Kravene blir også bruk som kvalifikasjonskrav. Det ble gjort i 31 % av anskaffelsene i 2012, 33 % i 2014. Gjennomgangen av anbudsdokumentene viser tydelig at egenerklæring som dokumentasjonskrav er vanlig. – Vi ser også de første små tegn til at etiske krav benyttet som tildelingskriterium, poengteres det i rapporten.
Oppfølging
Oppfølging av leverandører er ikke tema i undersøkelsen, men analysen har vist at mange velger den enkleste løsningen, det vil si egenerklæringer. – I et ressursperspektiv sett fra oppdragsgivers ståsted er det forståelig, kommenterer rapportens forfattere. Sett med etisk handel-faglige øyne er det ikke tilstrekkelig. Våre erfaringer er at svært få oppdragsgivere følger opp leverandørene på en god måte. Vi mener derfor at det viktigste myndighetene kan gjøre er å legge til rette for, og bidra til, bedre samordning og koordinering blant oppdragsgiverne.
Bli den første til å kommentere på "Bruk av etiske krav doblet på få år, men oppfølgingen henger etter"