Ikke flertall for «gevinsttak» for velferds–leverandører i dag, men …

Det som betales til private leverandører av helse- og sosialtjenester, skal i størst mulig grad skal gå til produksjon av faktisk velferd. På det punktet er det enighet i Stortinget. Men det er ikke flertall for å utrede konkrete utbyttebegrensninger, enn si «gevinsttak», slik som det er aktuelt i Sverige. Men med et annet flertall enn dagens på Stortinget, kan en slik utredning komme.

Den svenske regjeringen satte for en tid tilbake i gang utredning med sikte på å komme med forslag til hvordan den offentlige finansieringen av privat utførte velferdstjenester burde reguleres. Innstillingen fra «Välfärdsutredningen» skal foreligge innen 1. november. Det ventes forslag om begrensning på gevinst for dem som utfører velferdstjenester på kontrakt for offentlige «gevinsttaket», ventelig i størrelsesorden 8–10%.

Anbud365 stilte i den forbindelse spørsmål til de politiske partiene på Stortinget om et slikt «gevinsttak» er aktuell politikk også her hjemme.

Ap, Kr.F, Sp og SV

Det kom aldri noe svar fra de to regjeringspartiene, heller ikke Senterpartiet. Imidlertid var sistnevnte med på et forslag som ble fremmet i Stortinget tidligere i år. Foruten Sp, sto Ap, Kr.F, og SV bak forslaget (Innst. 232 S (2015-2016):

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal kartlegge pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester, herunder handel mellom nærstående, bruk av skatteparadis, tynnkapitalisering og utbytte. Utvalget skal foreslå løsninger som kan sørge for at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd, og hvordan man kan hindre uønsket skattetilpasning i selskap som i all hovedsak er finansiert av offentlige midler.»

Dette er identisk med et representantforslag som SV fremsatte tidligere (Dokument 8:128 S (2014–2015).

Stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen, som sitter i Stortingets helse– og omsorgskomite for Arbeiderpartiet sier at partiet ønsker at mest mulig av de offentlige pengene som bevilges til velferdstjenester for befolkningen skal gå direkte til tjenesteproduksjonen og ikke til profitt. Derfor ønsker vi at dette bør utredes gjennom et eget utvalg. 

Kristelig Folkeparti

– Vi mener mest mulig av midler som er bevilget til velferdstjenester skal gå til velferdstjenester, sier stortingsrepresentant Olaug Bollestad som representerer Kr.F. i Stortingets helse– og omsorgskomite. Det er en utfordring at noen kommersielle aktører gjennom ulike metoder henter ut store midler på bekostning av brukere og ansatte. Vi tror derfor at det kan være hensiktsmessig å regulere bedre enn i dag. Det er jo utbyttebegrensninger i skolesektoren, men ikke i barnehagesektoren, innen barnevern, eldreomsorg osv. KrF mener det er behov for og at det er fornuftig å ta i bruk politiske virkemidler for å sikre god bruk av offentlige midler, og for å sikre vekst i ideell sektor i tiden som kommer.

Venstre

– Venstre ønsker ikke å innføre et tak når det gjelder gevinst/inntekt for leverandører av helse- og sosialtjenester til det offentlige. Vi frykter at et slikt krav kun vil virke begrensende, åpne for utilsiktede tilpasninger og ikke medføre at man får «mer igjen for offentlige midler», sier Geir Olsen, seniorrådgiver i Venstres stortingsgruppe. Det betyr imidlertid ikke at det skal være «fritt fram» for leverandører å unndra seg fra krav myndighetene har satt til leverandører eller bedrive skattetilpasning slik at skatteinntekter unndras.  Det er Venstres klare mål at offentlige midler, også de som betales til private leverandører av helse- og sosialtjenester, i størst mulig grad skal gå til produksjon av faktisk velferd.

Miljøpartiet De Grønne

Finanspolitisk rådgiver Janne R. Stene i stortingsgruppen til Miljøpartiet De Grønne (MDG) sier til Anbud365 at partiet ønsker å fremme et offentlig helsevesen supplert av ikke-kommersielle private helsetilbud. De har så langt ikke vurdert gevinsttak på private aktører, men i utkastet til nytt partiprogram foreslår programkomiteen å begrense farene for at kommersielle aktører lar profitthensyn gå ut over kvaliteten på tjenesten på andre måter, blant annet ved å sikre godt offentlig innsyn.