Tidligere driftet samme entreprenør både riks- og fylkesveier i samme område på oppdrag fra Statens vegvesen. Etter regionreformen ble driftskontraktene delt mellom riks- og fylkesveier. Det har ført til mindre stordriftsfordeler. Justert for prisvekst ble driftskontraktene 34% dyrere fra 2015 til 2021, ifølge en undersøkelse Riksrevisjonen har gjennomført.
Riksrevisjonen har undersøkt drift og vedlikehold av landets 56 000 kilometer med riks- og fylkesveier i perioden 2015 til 2022. Resultatet, som ble offentliggjort i formiddag, er oversendt Stortinget, Dokument 3:11 (2022-2023) «Kvalitet og effektivitet i drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier».
Statens vegvesen gjennomfører årlige analyser av anbudsprisene på nye inngåtte driftskontrakter sammenlignet med de kontraktene de har avløst, som oftest inngått fem år før, heter det i Riksrevisjonens dokument. I årene fra 2018 til 2021 rapporterte etaten om økte anbudspriser på nye driftskontrakter, justert for prisvekst, volumendringer og lokale endringer på 15% (2018), 50% (2019), 74% (2020), 37% (2021) og 17,8 % (2022).
Betydelig dyrere
Vår analyse, fremholder Riksrevisjonen, av de ti undersøkte områdene viser samme trend som Statens vegvesens prisanalyser av driftskontraktene, nemlig at kontraktene inngått i 2020 og 2021 var betydelig dyrere enn de kontraktene de avløste. En av forklaringene er avviklingen av sams veiadministrasjon og oppdelingen av felles driftskontrakter.
I perioden 2012–2019 var det i hovedsak felleskontrakter med riks- og fylkesvei. I denne perioden ble det inngått om lag 20 nye kontrakter hvert år. Etter avviklingen av sams vegadministrasjon er det bare inngått rene riks- og fylkesveikontrakter. Dette har ført til en dobling i antall nye kontrakter som ble inngått i 2021.
Færre tilbydere
Frem til 2017 var det i gjennomsnitt fire–fem tilbydere per driftskontrakt. Gjennomsnittlig antall tilbydere per kontrakt gikk ned fra 5 i 2017 til 2,6 i 2019. I 2020 var antall tilbydere om lag 3,3 for både riks- og fylkesveikontraktene. I 2021 var antall tilbydere ganske uendret for riksveikontraktene (3,4), mens fylkesveikontraktene hadde i overkant av 4,1 tilbydere per kontrakt i gjennomsnitt. Gjennomsnittlig antall tilbydere varierer noe geografisk, fra litt over 3 tilbydere i Vestland, Agder og Møre og Romsdal til 4 og 4,5 i Viken og Innlandet.
Kontrakt og marked i Statens vegvesen oppgir at en av årsakene til variasjon i ressursbruk mellom kontraktene kan være at leverandørmarkedet noen steder ikke har fungert godt nok. Ved utlysning av noen av kontraktene hadde de få tilbydere og/eller veldig stort sprik i prisen på anbudene. Dette kan tyde på at leverandørmarkedet ikke fungerer så godt i alle områdene. Noen ganger har etaten blitt overrasket over veldig lav pris på et tilbud, langt under etatens eget prisanslag for kontrakten og der de andre leverandørene har hatt vesentlig høyere tilbud. Dette kan bety at kontrakten er priset så lavt at entreprenøren går med tap. Når pris er eneste tildelingskriteriet må etaten velge laveste anbud, men sier at det ikke er ønskelig med for lav pris ettersom det gir økt risiko for at noen oppgaver ikke blir utført eller blir utført til dårligere kvalitet.
Mer attraktive kontrakter
Statens vegvesen jobber med å ha dialog med bransjen om hva som kan gjøres med kontraktene for å gjøre dem mer attraktive for markedet, fremgår det av Riksrevisjonens undersøkelsesrapport.
Driftskontraktene er også blitt mindre effektive. Gjennom driftskontraktene leverer entreprenørene viktige tjenester som vinterdrift og klipping av grøntområder ved veiene. Tidligere driftet samme entreprenør både riks- og fylkesveier i samme område, men etter regionreformen ble driftskontraktene delt mellom riks- og fylkesveier. Det har ført til mindre stordriftsfordeler. Justert for prisvekst ble driftskontraktene 34% dyrere fra 2015 til 2021.
Bli den første til å kommentere på "Prisen på vegvesen-kontrakter opp 34% fra 2015 til 2021"