Utvalg: God match som kan gi styrke til matsvinn-arbeidet

God dialog mellom Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) og mat- og drikkevarebransjen. Det kan være en av nøklene i arbeidet med å redusere matsvinnet. Det mener det såkalte Matsvinnutvalget som nylig kom med sin innstilling. Her løftes de nye, skjerpede klima- og miljøkravene og DFØs veiledning til disse frem – i tillegg til det arbeidet som mat – og drikkevarebransjen sammen med myndighetene legger ned i å kutte matsvinnet.

Matsvinnutvalget ble nedsatt for snart 11 måneder av klima- og miljøministeren og landbruks- og matministeren. Formålet var å komme opp med forslag til nye og forsterkede tiltak og virkemidler som skal sikre at Norge når målet om å redusere matsvinnet med 50 % innen 2030.

Veiledningen til skjerpede klima- og miljøkrav

I sin innstilling har utvalget bl.a. kastet sine øyne på mulighetene i bruk av offentlige anskaffelser. Spesielt rettes søkelyset mot endringsforskriften som trådte i kraft ved årsskiftet – om å skjerpe kravene til å vektlegge klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Og det første utkastet til veiledning om de nye reglene fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) vies betydelig oppmerksomhet.

Matsvinnutvalget kopler det videre matsvinn-arbeidet opp mot DFØ-veiledningen og den såkalte bransjeavtalen. I Norge har myndighetene og matbransjen gått sammen om en avtale for å forebygge og redusere matsvinnet nasjonalt. Gjennom Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn jobber fem departementer og tolv bransjeorganisasjoner for å halvere matsvinnet i hele verdikjeden for mat innen 2030.

Viktig rolle

– Bransjeavtalen kan derfor spille en viktig rolle i hvordan dette i praksis skal håndteres og det bør sørges for god dialog mellom DFØ og sentrale organer for arbeidet med matsvinn, anbefaler Matsvinnutvalget.

DFØs veiledning vil ha stor praktisk betydning ved offentlig innkjøp av mat, konstaterer utvalget. Det er svært positivt at veiledningen har identifisert matsvinn som et sentralt tema, og det er også positivt at kriteriet knyttes tett opp mot arbeidet som allerede foregår under bransjeavtalen. Utvalget har foreslått flere endringer i bransjeavtalen med sikte på å tydeliggjøre partenes forpliktelser og ambisjonsnivå, heter det. Styrkingen av bransjeavtalen som utvalget foreslår – herunder ny definisjon av matsvinn, utvikling av beste praksis, og inkludering av offentlig sektor – vil være viktige også i utfyllingen og konkretiseringen av innholdet i tildelingskriteriene og vurderingene av disse.

To tiltak

Veiledningens kapittel om mat og måltidstjenester utpeker to tiltak som vil gi betydelige utslippsreduksjoner for jordbrukssektoren, heter det: Forbruk i tråd med gjeldende nasjonale kostråd og redusert matsvinn. For identifisering av tiltak knyttet til matsvinn tar veiledningen utgangspunkt i bransjeavtalen for matsvinn. Dessuten vil redusert matsvinn ha positive miljøeffekter også utover redusert behov for matproduksjon, fordi det også reduserer behovet for bl.a. emballasje og transport.

Matsvinn er i veiledningen identifisert som et eget tildelingskriterium, fremholder Matsvinnutvalget i sin innstilling. DFØ vurderer at kriteriet kan være egnet til å premiere oppdragsgiver som kan vise til flere tiltak, eller særlig gode systemer for å forebygge og redusere matsvinn. Tilbyder bør ha en plan for hvordan de skal bidra til at matsvinn i Norge vil bli redusert med 50 % innen 2030, fremgår det av DFØ-veiledningen.

Kontraktsoppfølging

Tips til kontraktsoppfølging er også med i DFØ-veiledningen. Arbeidet med matsvinn bør jevnlig være tema på kontraktsoppfølgingsmøter. Her kan leverandørens statistikk over mengde matsvinn følges opp, og hvilke tiltak leverandørene iverksetter. Det kan også settes egne mål om reduksjon av matsvinn og leverandørens måltidstjeneste-tall kan brukes som del av oppfølging av måloppnåelse.