En form for offisielt stempel på hvem som er ideelle aktør, kan bli resultatet dersom et forslag i en delinnstilling fra Avkommersialiseringsutvalget blir virkelighet. Der tas det til orde for etablering av en felles nasjonal godkjennings- og registreringsmyndighet som kan identifisere aktører i målgruppen for reserverte anskaffelser for ideelle. Utvalget lanserer også forslag til definisjon av ideelle velferdsaktører. Den aktuelle, nasjonale myndigheten skal i tilfelle basere sine vurderinger på denne definisjon, og kommunene og andre forvaltningsorganer må kunne ha tillit til disse vurderingene, heter det.
Mest store, sentrale kommuner
Reserverte konkurranser for ideelle organisasjoner ved kjøp av helse- og sosialtjenester er benyttet i 57 anskaffelser i perioden 2010 til 2023, viser en oversikt i utredningen.
Kommuner står for nesten alle anskaffelser reservert for ideelle, og det er i praksis nesten utelukkende store, sentrale kommuner som har benyttet denne muligheten. Oslo, Bergen og Trondheim har benyttet reservasjonsadgangen mer enn andre kommuner. På statlig nivå har Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir), Utlendingsdirektoratet (UDI) og to av de regionale helseforetakene benyttet muligheten med reserverte anskaffelser for ideelle.
Definisjon på ideelle
I delutredningen foreslås en definisjon på hva ideelle aktører er:
«1) Som ideell velferdsaktør forstås en sammenslutning, stiftelse eller annen juridisk person registrert i Enhetsregisteret og som etter vedtektene eller liknende dokument
a. har et ideelt formål. Med ideelt formål forstås et sosialt formål til fellesskapets beste. Økonomisk fortjeneste for en sammenslutnings deltakere eller eiere anses ikke som ideelt formål.
b. bare kan bruke direkte eller indirekte overskudd fra virksomheten som ledd i egen virksomhet eller på en måte som samsvarer med det ideelle formålet.
c. ved omdanning, salg eller nedleggelse bare kan bruke kapitalen på en måte som samsvarer med det ideelle formålet.
(2) Dersom den ideelle velferdsaktøren tilhører en gruppe aktører under felles ledelse eller eierskap, må den øverste aktøren være en forening eller stiftelse, med et ideelt formål. Ingen aktører i en slik gruppe kan ha kommersielle eiere.
(3) Offentlige myndigheter kan ikke ha bestemmende innflytelse i den ideelle velferdsaktørens styrende organer.”
Alle vilkårene i bestemmelsen må være oppfylt for at en aktør skal kunne defineres som ideell velferdsaktør.
Registreringsordning
Forslaget til definisjon skal bl.a. kunne brukes for anskaffelser, heter det, og utvalget tar likeledes til orde for en registreringsordning for ideelle velferdsaktører. En slik ordning skal ta utgangspunkt i utvalgets forslag til definisjon.
Godkjenning og kontroll av opplysninger etter vilkårene i definisjonen og forvaltningen av registreringsløsningen foreslås gitt til en myndighet på nasjonalt nivå med nødvendig kompetanse til å foreta skjønnsmessige vurderinger og faglig baserte beslutninger. Et eksempel er Lotteri- og stiftelsestilsynet, ifølge utvalget. Registreringen av opplysninger om ideelle velferdsaktører foreslås lagt i tilknytning til et register som allerede er etablert, f.eks. Frivillighetsregisteret eller Enhetsregisteret, der Brønnøysundregistrene er registerfører.
Drøftingene av en registreringsløsning er på et overordnet nivå, presiserer utvalget, og vil kreve nærmere utredning for å bli konkretisert som et lovforslag med administrative konsekvenser. Utvalget har derfor ikke på en dekkende måte tallfestet kostnader og andre virkninger ved de ulike forslagene.
Bli den første til å kommentere på "Forslag om ideelle kan gjøre det lettere å treffe blink ved reserverte anskaffelser"