(En Anbud365-kommentar) Useriøse aktører vil bevisst og enkelt kunne levere “korrekt” dokumentasjon i forkant av oppdraget – som i realiteten ikke stemmer. Faren er at kontraktsoppfølgingen bare blir en papirøvelse. Budskapet er å finne på Arbeidstilsynets nettside, om oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår i kontraktene. Lest liknende før? Hvordan skal det da gå med regjeringens ambisjoner i kampen mot de useriøse når deres kommunale partifeller mange steder ikke setter inn tid og ressurser til formålet? Slik skulle det jo ikke være, poenget er å vekk de useriøse. Men de lar seg ikke skremme av rikspolitiske papirtigre. Bakkemannskaper må mobiliseres.
At Arbeidstilsynet skal ha webinar 25. april. Normalt ville vi ikke grepet fatt i det. Når vi gjør det denne gangen, er det fordi annonsering av arrangementet bringer «havre» til en av Anbud365s kjepphester. Betydningen av å følge opp de kontraktene man inngår. I tillegg til å fore en av denne nettavisens stall-innvånere med føde, er innannonseringen av Arbeidstilsynets webinar en reell «wake-up-call» for regjeringen generelt, statsrådene Tonje Brenna og Jan Christian Vestre særskilt.
Melding fra Arbeidstilsynet
For hva kan ikke Arbeidstilsynet melde:
Tilsyn med 46 kommuner i 2023 viser at få oppfyller kontrollplikten de har som offentlige oppdragsgivere. 80% av kommunene Arbeidstilsynet førte tilsyn med fikk pålegg, fordi de ikke oppfylte kontrollplikten. – Vi ser dessverre lite bedring og har gjort tilsvarende funn de siste årene. I år skal de gjennomføre 90 tilsyn, og webinaret skal være til for å øke kommunens kunnskap om kontroll.
Tilsynet skriver mer, nemlig at funn fra tilsynene viser at kommunene er bedre til å ivareta det forskriften pålegger dem i anskaffelsesfasen og i selve kontraktene, enn på oppfølgingen av lønns- og arbeidsvilkår i de løpende kontraktene. Og:
Blir det bare en papirøvelse?
– Selv om det er positivt at de gjør deler av det som kreves, er faren at dette kun blir en papirøvelse. Useriøse aktører vil derfor bevisst og enkelt kunne levere “korrekt” dokumentasjon i forkant av oppdraget, men som i realiteten ikke stemmer. Dette kan kun avdekkes ved kontroll i etterkant, konstaterer avdelingsdirektør Torgeir Moholt i Avdeling for arbeidslivskriminalitet i Arbeidstilsynet.
Mange kommuner må gjøre en bedre jobb, heter det, og sikre at de har tilstrekkelig med ressurser til å følge opp dette. I møte med kommunene opplever Arbeidstilsynet dessuten manglende kunnskap og kompetanse til å gjennomføre kontrollen.
Papirtiger-statsråder?
Så langt Arbeidstilsynet. Lesere av denne spalten vil mene at dette er ting de har sett før. Og de som går under kategorien «useriøse» vil notere seg det Arbeidstilsynet melder og tenke at Vestre og Brenna tydeligvis er papirtigre. Eller politikere (?). Og slik går «dagane». Arbeidstilsynet står på, gjør sitt, men skal man tro deres rapporter, er ikke fremgangen all verden. Noen gjør det selvsagt godt, og de kommunene vil nok den useriøse delen av næringslivet forsøke å holde seg unna. Det er dessuten tydeligvis nok av muligheter ellers.
Regjeringen har lansert Norgesmodellen, som er et omfattende sett verktøy i kampen mot de useriøse. Og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har laget en «beste praksis»-veiledning for kontraktsoppfølging. Og i årevis har vi hatt kommunale «modeller» med samme formål som Regjeringens Norgesmodell. Tross alt dette – altså en form for oppstrammer fra Arbeidstilsynet, kombinert med tilbud om å lære hvordan man utfører tilsyn.
Trassige kommuner?
Situasjonen kan synes merkelig, men den er langt fra det. Hadde Arbeidstilsynet rapportert om stor fremgang og tidvis imponerende innsats i kontraktoppfølgingen, ville vi nok steilet. Det hører jo også med at de samme signalene som tilsynet sender, er kommet fra tallrike kommunerevisjoner og fra Riksrevisjonen.
Er så kommunene sene av seg, er de trassige, demonstrerer de, hører de ikke etter eller vil de ikke i fare for at en lokal størrelse skal bli avslørt?
Vi kan trygt slå fast et rungende nei. Det står på noe helt annet. Mye skal prioriteres i en kommune, ikke minst som følge av statlige pålegg der penger ikke uten videre er en del. For de som har med å sikre de gode, grønne kjøpene, er prio nr. 1 å sørge for en god prosess forut for anskaffelsen, alle berørte skal med og kompetanse annensteds fra i kommunen skal koples inn. Dette kommer til å kreve stadig mer ressurser når innkjøperne i økende grad skal koordinere arbeidet med en anskaffelse, bli en form for lagleder.
Et valg?
Så må alle formalia knyttet til anskaffelsen på plass – og gjerne kvalitetsjekkes, spørsmål skal bevares, tidvis voluminøse tilbud, alternativt en mengde tilbud, skal møysommelig og samvittighetsfullt gjennomgås. Evaluering skal gjøres, tildeling, begrunnelse ut til tilbydere og signering. Jo mer ivrige rikspolitikere øser på med Norgesmodell-verktøy og grønne klima- og miljøkrav, desto mer krevende blir sluttfasen i en anskaffelsesprosess.
Når kontrakt signeres, har kommunen fått dekket et behov, til best mulig pris- og med de hensyn som forelå i sakens anledning. Skal man da legge opp til en kontraktsoppfølging som lukter svidd, eller skal man kaste seg over neste behov som skal dekkes? Ikke sikkert man har ressurser nok til begge deler. Svaret er ganske åpenbart.
Kompetanse og ressurser savnes
I flere tilfeller samarbeider man med andre i kommunen som har tilsynsansvar, spesielt i bygg og anlegg. Avrapporteringsmøter benyttes osv., men Arbeidstilsynet er langt fra fornøyd. Forbedringspunkter finnes – kompetanse og ressurser savnes.
Anbud365 har i de siste årene og månedene hatt tilgang til nye anskaffelsesstrategier og til oppdatering av eksisterende. Ofte er oppfølging av kontrakter løftet frem. Men i kommunedirektørenes innstilling til den politiske prosessen i forbindelse med strategiene skrives det gjerne at de konkrete tiltakene må man komme tilbake til i budsjettene. Som riktig er. Men Anbud365 har til gode å få øye på en pressedekning land og strand rundt av at kontraktsoppfølging er det nye satsingsområde. Eller at det skal styrkes.
En annen virkelighet
Vi er nå ved kjernen, som munner ut i en trist spådom for Arbeidstilsynets innsats. De kommer nok over noen flere som har tatt fatt i oppfølgingen av kontraktene, for å se om deres mangfoldige krav som skal hindre useriøse, virkelig er på plass kontraktsperioden gjennom. Men hovedinntrykket blir nok det samme som forut for april-webinaret i år.
For det merkelige er at mens rikspolitikere i alle fargenyanser mener at useriøse skal ut av markedet, ut av det offentlige anskaffelsesmarkedet. Vi hyller det, men vi gjentar ikke grunnene til at dette er viktig. Papirer og taler, forskrifter og andre regler produseres, og presseoppslag med rapport om hvilken kraftinnsats mot styggedommen som nå er i gang, dukker opp.
Like fullt forteller Arbeidstilsynet om en virkelighet der det i praksis skjer lite – år etter år, tross papir, modeller, veiledninger osv. Årsaken er det merkeligste av alt:
Pengeknapphet
Rikspolitikerne er av samme fargenyanser som de aller fleste kommunepolitikerne. Og i den nærværende saken er det såpass enighet at det spiller liten eller ingen rolle hvem som pt styrer. Så er vi noen av oss mener at dersom et parti er av en bestemt oppfatning, er partiet det. Trolig er det mye lojalitet også. Hvorfor skjer det da altfor lite kontraktstilsyn?
Svaret er pengeknapphet. Kompetansen kan selvsagt bli bedre, men straks man får tid til å heve sin kompetanse, gjør man det omkring i kommunene. Men tid henger sammen med ressurser. Veiledninger er god hjelp på veien, digitale løsninger, smarte skjemaer osv. likeså. Likevel ikke nok. Det trengs tid og ressurser. Det er mye, kanskje vel mye, å gjøre allerede. Blir det mer, må noe vike. Å kjøpe hva som trengs er viktigst. Så får man se hva man ellers rekker. Ingen uvilje, bare det at de politikerne som maser om hva de ønsker å få til, ikke følger opp med penger, ressurser, stillinger etc til å få jobben garantert gjort.
Hoppet over staten – denne gangen
Vi har ikke vært innom statlige virksomheter denne gangen. Det vil virkelig overraske om inntrykket Arbeidstilsynet melder fra kommunesektoren, er så ganske annerledes der. Kanskje litt.
Men at gjengen av useriøse aktører som gjør det vanskelig for de seriøse å få til et velfungerende sunt marked, er godt fornøyd med tingenes tilstand, er hevet over tvil. Anbud365 skulle gjerne spurt dem, men det er vel ikke noen som vi fremstå som representanter for de useriøse.
Så: Når skal de politiske myndigheter ta grep og vise at de mener alvor? Er man på barrierene i en god sak må det ikke skapes inntrykk av at man bare er på valgkamp.
Bli den første til å kommentere på "Om papirøvelser og papirtigre"