Samferdselsdepartementet med Statens vegvesen reduserte konsulentutgifter mest i 2023. Forsvarsdepartementet og deres underliggende etater – som året før – økte disse utgiftene mest i fjor. Det viser statistikk i en fersk rapport fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Samlet var det en nedgang i statlig konsulentkjøp på 4,6% i perioden 2021-2023; om lag halvparten av de 179 virksomhetene økte konsulentutgiftene. DFØ selv kuttet 23 mill i konsulentutgifter i fjor.
DFØ la nylig frem rapporten «Statlige virksomheters bruk av konsulenter i 2023 En gjennomgang av statlige virksomheters oppfølgning av fellesføringen om å redusere kjøp av konsulenttjenester i 2023». I kartleggingsarbeidet er tallene hentet fra de fire kontoene 670-673 i kontogruppe 67 Kjøp av konsulenttjenester og andre fremmede tjenester.
Samlet reduksjon på 4,6%
I prisjusterte 2023-kroner er utgifter ført på disse konsulentkontoene ned fra 13,39 mrd i 2022 til 13,04 mrd i 2023. Nedgangen fra 2021 til 2023 er en reduksjon på 4,6%, i kroner justert for inflasjon. I forrige kartlegging pekte DFØ på at kontogruppen viste en prisjustert økning fra 2021 til 2022. Årets tall viser en prisjustert nedgang fra 2022 til 2023 på omtrent 40 mill. 88 av 179 statlige virksomheter reduserte sine utgifter fra 2022 til 2023 i kroner justert for inflasjon.
Samferdselsdepartementet (SD), Kunnskapsdepartementet (KD), Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Utenriksdepartementet (UD), Barne- og familiedepartementet (BFD), Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) og Statsministerens kontor (SMK), har alle hatt en nedgang. Samlet har de åtte departementsområdene redusert utgiftene med 1,2 mrd.
Konsulentkjøp-drivere
De resterende åtte departementsområdene har økt utgiftene med 0,8 mrd. Disse er departementsområdet til Forsvarsdepartementet (FD), Finansdepartementet (FIN), Justis- og beredskapsdepartementet (JD), Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), Klima- og miljødepartementet (KLD), Energidepartementet (ED) og Landbruk- og matdepartementet (LMD).
Det er noen enkeltvirksomheter som driver utgiftene på de enkelte departementsområdene mer enn andre. Syv virksomheter står for 6,9 mrdr, eller omtrent 53% av statsforvaltningens totale utgifter på kontoene 670-673. Statens Vegvesen, Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten (NAV) utgiftsførte hhv. 2,5 mrd, 1,1 mrd og 0,9 mrd i 2023. To av virksomhetene, Statens vegvesen og Forsvaret, reduserte utgiftene. Statens vegvesen alene med litt under 0,5 mrd.
Disse reduserte mest
Totalt reduserte 5 av 7 virksomheter (inkludert departementet selv) utgiftene fra 2022 til 2023 i departementsområdet til Samferdselsdepartementet (SD). Reduksjonen tilsvarer en nedgang på 14% av departementsområdet til SD totalt. Tett etter følger departementsområdet til Kunnskapsdepartementet (KD). Reduksjon her var 368 mill, noe som tilsvarer en nedgang på 22% fra 2022 til 2023. 22 av 36 virksomheter under KD reduserte utgiftene. NTNU og Kunnskapssektorenes tjenesteleverandør (Sikt) reduserte mest med hhv. 151 mill og 96 mill.
Når det gjelder økning fra 2022 til 2023, økte utgiftene på kontoene 670-673 mest for departementsområdene til FD, FIN, ED og JD. Med en økning på 199 mill, eller nesten 12% var det departementsområdet til FD som hadde størst oppgang. Departementsområdet til FD hadde også størst økning i fjorårets kartlegging. Totalt har området økt med 26% de to siste årene. I likhet med i 2022, skyldes oppgangen i 2023 i hovedsak økte utgifter i Forsvarsmateriell, omtrent 140 mill, og i FD, omtrent 60 mill. Departementsområdet hadde også nest mest utgifter på konsulenttjenester i 2023.
Bli den første til å kommentere på "Statlig konsulentkjøp ned 4,6%; Statens vegvesen «best i klassen»"