Fikk det glatte lag av Riksrevisjonen – fulgte ikke opp lønns- og arbeidsvilkår

Riksrevisjonen tok i bruk sin sterkeste karakteristikk: Sterkt kritikkverdig. Det skjedde fordi revisjonen avdekket at statlige virksomheter ikke kontrollerer lønns- og arbeidsvilkårene hos leverandørene de kjøper tjenester og bygg- og anleggsarbeid av. Riksrevisjonens undersøkelser viste at bare 5 av 49 anskaffelsene ble kontrollert forskriftsmessig. – Rett og slett nedslående, var riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersens kommentar. Dette står å lese i en rapport fra Riksrevisjonen: «Statlige virksomheters oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår i anskaffelser».

Staten har en enorm innkjøpsmakt og sysselsetter tusenvis av mennesker gjennom tjenestene de kjøper og byggeprosjektene de setter i gang. Det innebærer et stort ansvar. At det er så dårlig kontroll med vilkårene til disse arbeidstakerne uroer riksrevisoren. For et par års tid siden la Riksrevisjonen frem en undersøkelse der tema var statlige virksomheters oppfølging og kontroll av lønns- og arbeidsvilkår. Nå er denne saken avsluttet hos Riksrevisjonen, noe som gir oss en anledning til å minne hva resultatet av undersøkelsen var. Sosial dumping, lønns- og arbeidsvilkår, Norgesmodellen etc. er i dag svært sentrale elementer i det offentliges anskaffelser.

20 statlige virksomheter

Riksrevisjonen undersøkte hvordan 20 statlige virksomheter (se oversikt nederst i saken) fulgte opp regelverket. 49 anskaffelser ble valgt ut – på til sammen 1,5 milliarder kroner innenfor bransjer der det er økt risiko for dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Undersøkelsen viste at det i bare 5 av de 49 anskaffelsene ble kontrollert om leverandørenes ansatte hadde lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende tariffavtaler. De fleste virksomhetene manglet rutiner for internkontroll som skal sikre at kravene i anskaffelsesregelverket om lønns- og arbeidsvilkår blir etterlevd, heter det i Riksrevisjonens rapport.

– De fleste virksomhetene vi har undersøkt, stiller krav til lønns- og arbeidsvilkår i kontraktene, men så svikter det i neste ledd – de følger ikke opp at kravene etterleves. De vet for lite om hva slags forhold de ansatte hos leverandørene jobber under. Er det å ta en ledende rolle i kampen mot sosial dumping? Svaret gir seg selv. Her må det ryddes opp, kommenterte Schjøtt-Pedersen.

Ikke tydelig nok informasjon

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for at de statlige virksomhetene forstår regelverket som skal hindre sosial dumping. Undersøkelsen konkluderte med at departementet ikke har gitt tydelig nok informasjon om hva kontrollen av lønns- og arbeidsvilkår faktisk innebærer. – Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ikke gitt gode nok føringer om hva kontrollplikten innebærer, het det i rapporten og:

– Brudd på lønns- og arbeidsvilkår er en alvorlig sak for den enkelte arbeidstaker. Det kan også ha store konsekvenser for næringslivet. Useriøse leverandører kan svekke konkurranseevnen til de seriøse leverandørene og presse dem ut av markedet. Her hviler det et særlig ansvar på en statlig sektor som kjøper varer og tjenester for rundt 300 milliarder kroner i året.

Oppfølging

Riksrevisjonen anbefalte at departementene i sin styring og kontroll følger opp at underliggende virksomheter har etablert systemer og rutiner for å kunne etterleve kravene i forskrift om arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Likeledes at de gjennomfører kontrollplikten i forskriften og dokumenterer sine vurderinger i arbeidet med å kontrollere lønns- og arbeidsvilkår i kontraktene.

Disse virksomhetene ble undersøkt:

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS), Forsvarsbygg, Havforskningsinstituttet, Jernbanedirektoratet, Justervesenet, Landbruksdirektoratet, Meteorologisk institutt, Miljødirektoratet, NIBIO-Norsk institutt for bioøkonomi, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Politiets fellestjenester, Statens lånekasse for utdanning, Statens vegvesen, Statistisk sentralbyrå, Statsforvalternes fellestjenester, Statsbygg, Tolletaten, Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet, Utlendingsdirektoratet.

De utvalgte risikobransjene er: