Av seniorrådgiver Grønne anskaffelser DFØ, Christian Tangene
Den grønne omstillingen i innkjøps-Norge må være datadreven og basert på reell klima- og miljøeffekt. Livssyklusanalyser er en sentral nøkkel for å lykkes med dette arbeidet.
Riksrevisjonens undersøkelse av grønne offentlige anskaffelser avdekket et stort behov for mer data om effektene av klima- og miljøtiltak. Dette komplementeres med funn fra anskaffelsesundersøkelsen 2024 som viser at kun 6% av kommunene opplever å ha tilstrekkelig kompetanse til å kunne kvantifisere klima- og miljøgevinster fra sine anskaffelser.
Vi i DFØ ser at slik kompetansemangel kan føre til både innkjøpspraksis med lav effekt, men også praksis der klima- og miljøbelastningen øker. Et eksempel er antagelsen om at elektriske biler ikke er mer klimavennlige enn fossile biler dersom man regner med klimagassutslipp fra produksjon av elbilens batteri. Gjennom økt kompetanse om livssyklusanalyser som metode kan slike feilslutninger avverges.
Livssyklusanalyser gir beslutningsgrunnlag både før, under og etter en anskaffelse
Livssyklusanalyse (ofte omtalt med den engelske forkortelsen LCA) er en vitenskapelig metode som vurderer klima- og miljøpåvirkningene av et produkt eller en tjeneste gjennom hele livssyklusen—fra utvinning av råmaterialer, produksjon og bruk, til avhending. Ved å vurdere alle stadier gir LCA et helhetlig bilde av klima- og miljøbelastningen, noe som muliggjør informerte beslutninger.
Innkjøpsmiljøer kan bruke livssyklusanalyser både før, under og etter en anskaffelse:
- For å prioritere tiltak innen en produktkategori:
- Hvor kommer de største klima- og miljøbelastningene fra – råvareutvinning, sisteleddstransporten eller fra bruksfasen?
- Hva er klimaeffekten av å redusere antallet innkjøpte enheter, eller å kjøpe brukte produkter istedenfor nye?
- For å identifisere egnede krav, kriterier og kontraktsvilkår som kan benyttes i en anskaffelse:
- For eksempel ved å premiere produkter med et dokumentert lavt klimagassutslipp, slik Statens vegvesen gjør for asfalt
- For eksempel å vite når det er fornuftig å sette en maksgrense for tillatt CO2-utslipp per enhet av et produkt eller en materialtype, slik DFØ anbefaler i sitt Klimagasskrav til byggematerialer
- For å kunne måle og følge opp klimagevinster i løpet av kontraktsperioden, og iverksette tiltak for forbedring:
- For eksempel ved å måle klimagevinsten av en økning i antallet togbestillinger fremfor flybestillinger på en reiseavtale
Slik kan innkjøpsmiljøer bygge mer kompetanse
Eksemplene ovenfor illustrerer et betydelig potensial, men også en utfordring – hvor mye kunnskap skal et presset innkjøps-Norge ha om livssyklusanalyser?
Svaret er selvfølgelig at dette må tilpasses den enkelte virksomhets størrelse og ressurser. Vår påstand er allikevel at alle innkjøpsmiljøer kan ta store steg i en mer datadreven og faktabasert retning med grunnleggende kompetanse innen livssyklusanalyser. Dette gjelder både virksomheter som får bistand fra en klima- og miljørådgiver i anskaffelsesprosessen, men også de virksomhetene der innkjøper alene skal ivareta klima- og miljøhensyn.
For å bidra til denne viktige kompetansehevingen for både innkjøpere, miljørådgivere og andre setter vi i DFØ opp to webinarer om livssyklusanalyser:
- et teoretisk introduksjonswebinar der vi bygger grunnleggende kompetanse om livssyklusanalyse som metode og tankesett
- et oppfølgingswebinar der vi viser eksempler på hvordan livssyklusanalyser kan omsettes i datadreven grønn anskaffelsespraksis
Mer info finner du her:
Introduksjon til livssyklusanalyser og EPD i anskaffelser – del 1 – 07.02.2025
Introduksjon til livssyklusanalyser og EPD i anskaffelser – del 2 – 06.03.2025
Bli den første til å kommentere på "Livssyklusanalyser er nøkkelen til datadrevne grønne anskaffelser"