(En Anbud365-kommentar) Er det en oppgave for regjeringen og KS å sikre at de ca. 740 milliardene som brukes årlig til innkjøp i det offentlige, foregår på mest mulig effektiv måte? At besparelser og samfunnsmål nås? Svaret er åpenbart JA. Og det dreier seg om mer enn lover og regler. Det dreier seg om å ha mest mulig og best mulig innkjøpsdata tilgjengelig, både i eget hus og i storsamfunnet. Her har vi en god vei å gå, DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) står på. I Danmark har regjeringen og KS ‘søsterorganisasjon skjønt betydning og alvor. Behovet for høykvalitets innkjøpsdata bør løftes likedan her.
For 20 år siden skrev Kommunal Rapport om en undersøkelse de hadde gjennomført. Interessen blant ordførere for å inngå bindende budsjettavtaler mellom stat og kommuner var overveldende, vel og merke etter en dansk modell. Og det var de årlige økonomiavtalene som regjeringen og Kommunernes Landsforening (KL) de hadde i tankene.
Ganske forpliktende
Økonomiavtaler med både kommuner og regioner inngås etter forhandlinger gjerne i forbindelse med det danske statsbudsjettet. «Motparten» til den danske regjeringen når det gjelder regionen er deres forening «Dansk Regioner»
I avtalene er det krav til statlige myndigheter og til den kommunale sektoren, samt regionen, som helhet – ikke til den enkelte kommune eller region. Og avtalene dekker et vidt spekter – fra økonomisk opplegg til tiltak innenfor ulike sektorer.
Og økonomiavtalen oppfattes som retningsgivende og ganske forpliktende for alle involverte. Det er derfor vi bruker spalteplass til å fortelle om en ordning som for mange av våre lesere neppe påkaller den aller største oppmerksomhet.
Datagrunnlaget må styrkes
Årets forhandlinger i Danmark gjaldt 2026-avtalene. Blant annet er Staten og kommunene enige om at datagrunnlaget på innkjøpsområdet skal styrkes. Det er enighet, fremgår det av avtalen, om at det er gode muligheter for å utvikle innkjøpsområdet og frigjøre ressurser. Noe liknende finner vi riktignok ikke i avtalen med regionene.
Men i kommuneavtalen fremgår det at analyser skal gjennomføres basert på innkjøpsdata samlet inn i kommunene. Det forutsettes analyser av innkjøpsforbruk på kommunenivå på relevant detaljnivå, inklusive f.eks. bruksrater på eksisterende avtaler samt e-handelsgrader på utvalgte områder.
Gjøre data tilgjengelig
Partene er også enige om å anbefale at muligheten skal undersøkes for å gjøre allerede eksisterende innkjøpsdata innenfor og på tvers av kommune tilgjengelig, da i anonymisert form, for partene med det formål å synliggjøre potensialer ved å utvikle innkjøpsområdet. KL vil i den forbindelse gjennomføre en forhåndstilsagnsprosess med kommunene om å dele data hvis det blir nødvendig, heter det.
Å trenge styrket datagrunnlag på innkjøpsområdet, både for den enkelte virksomhet og/eller det offentlige som helhet, er noe danskene ikke er alene om. Men nå tar de altså grep, i et format som oppfattes slik at det er grunn til å tro at noe skjer.
Relativt fattig på data
Også offentlige innkjøp her i Norge er relativt fattig på data. Bildet er variert, noen er kommet ganske godt i vei, mens andre – selv store virksomheter – synes å ha nok med å holde orden på sine avtaler. DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) arbeider aktivt og målbevisst med å styrke datagrunnlaget. En eksplisitt marsjorde i tildelingsbrevet for i år fra Finansdepartementet til DFØ om å styrke kvalitet og omfang på innkjøpsdata er ikke fremtredende. Imidlertid er det flere formål DFØ skal måles på som forutsetter det.
Her hjemme snakker KS, søster til danske KL, med regjeringen jevnlig, ikke minst når det er budsjettider. Konsultasjonsmøter kalles de. Og via KS’ utmerkede nettsider informeres den interessert om hva de snakker om. Stort sett og når, hvordan og hva KS/regjeringen ønsker. Noen institusjonalisert økonomiavtale slik danskene har, har vi ikke her. Årsaken kan være at forskjellene, f.eks. i finansiering av kommunene er så annerledes her enn i Danmark.
Et mektig forum for 740 mrd
Imidlertid er dette forumet ett av maktens mest innflytelsesrike, kanskje det viktigste utenom regjeringen alene. Det er ikke forhandlinger, men synspunkter som utveksles, og KS legges vekt på.
Med andre ord finnes det et mektig forum der utfordringen med å skaffe til veie innkjøpsdata kan ha sin naturlige plass. Det offentlige bruker så mange milliarder – i størrelsesorden 740 samlet sett, at mest mulig effektiv bruk av disse midlene hører hjemme der. Hvordan kan man disponere alle disse penge, oppnå samfunnsmål etc. på en mest mulig effektiv måte?
Er en regjeringssak
Selvsagt kan dette være drøftet med regjeringen uten at vi har fått tak i det. Men våre regjeringer er ikke så opptatt av offentlige innkjøp som f.eks. danskene er. Norske regjeringer gir tildelingsbrev, hovedsakelig tikl DFØ, de vedtar lover og regler og er politisk opptatt av enkeltsaker – innovasjon- sosial dumping etc. Der stopper det.
I KS er det et engasjement for saken, spesielt fra KS Anskaffelsesforum. Men KS kan ikke, i likhet med KL i Danmark bestemme den enkelte kommunes eller fylkeskommunes prioriteringer. Gjør de det, blir det nyvalg ved første anledning. Men de kan påvirke, og gjør det sikkert i egnede forum.
Innkjøpsfagets mysterier
Men, som man ser, behovet for innkjøpsdata i bredere omfang og større kvalitet faller på en måte mellom noen stoler. Det blir noe i enkelte fagforum, der de som steller med innkjøpsfaget er til stede og kjenner på behovet. Og de som sitter høyere oppe i systemet administrativt og politisk medgir at de ser utfordringen og går så videre til neste oppgave, som kanskje fortoner seg mer spennende for dem. Og slik går dagane.
Innkjøpsfagets mysterier er ikke åpenbare for langt fra alle ledere i et land som er blitt for rikt.
Det er et åpenbart behov for et løft. Det snakkes som digitalisering, om Even Beinlaus (aka KI) og om omstilling i den forbindelse. I en slik utvikling er innhenting av data, kunnskap om data og analyse av data svært sentralt. En ting er strategier, lover, reglementer etc. Men gjennomføring etter disse verktøyenes formål krever at man må vite hva man holder på med, hvorfor man holder på med det og hvordan man kan/bør holde på. Den som kan mest, har best grunnlag for sine beslutninger, oppnår de største gevinstene. M.a.o. hva trenger jeg av data for å gjøre ting bedre?
Forpliktende erklæring
Det etterlyste løftet bør tas i samme ånd som i den danske økonomiavtalen for 2026: Staten og kommunene enige om at datagrunnlaget på innkjøpsområdet skal styrkes. Det er enighet om at det er gode muligheter for å utvikle innkjøpsområdet og frigjøre ressurser.
Neste gang KS og regjeringen stikker sine hoder sammen bør dette stå på dagsordenen og komme inn i en forpliktende erklæring fra begge parter. Dette skal vi jobbe med, bør det hete. Og, om vi får be, ansvaret må henges rundt halsen på noen. Ikke bare passivt vise til at dette er DFØs bord, men målrette ressurser som plasseres hos DFØ, gjerne i et statlig/kommunalt fellesprosjekt over noen år.
Ønskesak for KS
Har ordførerkorpset samme oppfatning i dag som for 20 år siden er jo dette en ønskesak å ta fatt i for KS. Endelig noe som er inspirert av deres fascinasjon av den danske modellen uten at det går ut over sjølråderetten – utover at det kan føre til at den enkelte kommune kan tjene penger på resultatet. Samt bidra til at samfunnsmål nås.
Bli den første til å kommentere på "Innkjøpsdata – gjør som danskene"