Av partner Marie Braadland og senioradvokat Lene Moe Blom, begge Advokatfirmaet Grette
KOFA sak 2025/0516, som det er skrevet to artikler om på Anbud 365, illustrerer at det kan være krevende å fastsette lovlige tildelingskriterier i anskaffelser om rammeavtaler, ikke minst der tildeling av avrop skal skje etter minikonkurranser. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som ligger i det såkalte «tilknytningskravet» – og hvordan man kan unngå å tråkke feil.
Tilknytningskravet begrenser valgfriheten
Oppdragsgiver står i utgangspunktet fritt til å velge hensiktsmessige tildelingskriterier, men de må ligge innenfor rammene av anskaffelsesforskriften § 18-1, eventuelt § 8-11 om det er en del II-anskaffelse. Forsyningsforskriften del II har lik regulering som anskaffelsesforskriften § 18-1, se § 14-1.
En viktig begrensning i oppdragsgivers valgfrihet følger av § 18-1 fjerde ledd, som fastsetter at tildelingskriterier må ha den nødvendige tilknytning til leveransen. I tillegg til at tildelingskriteriene må legge opp til en vurdering av sterke og svake sider ved ytelsene som tilbys, må kriteriene legge opp til en evaluering av forpliktende sider ved tilbudet, slik nemnda la til grunn i den ferske KOFA-saken. Ettersom leverandøren i den saken ikke var forpliktet til å tilby de samme konsulentene i minikonkurransene som i konkurransen om selve rammeavtalen, var tilknytningskravet ikke oppfylt.
Tilknytning ivaretatt ved andre tildelingskriterier i minikonkurransene?
En utfordring for oppdragsgiveren i 2025/0516-saken var at det var oppstilt andre tildelingskriterier for minikonkurransene enn de som gjaldt for hovedkonkurransen. Dette er det adgang til, jf. § 26-3 fjerde ledd, men risikoen er at man glemmer at også tildelingskriteriene i hovedkonkurransen må ha en forbindelse til det som skal leveres under avropene.
Dersom det oppstilles helt nye tildelingskriterier for minikonkurransene, bør man forsikre seg om at kvaliteten på det som skal leveres allerede er målt i hovedkonkurransen gjennom vurdering av f.eks. oppdragsforståelse, kapasitet og kundeservice. Ved konsulentbistand hvor det er ønskelig å evaluere på erfaring/kompetanse, slik tilfellet var i KOFA-saken, må man i beskrivelsen av avropsmekanismen i konkurransegrunnlaget fastsette at leverandøren må tilby de samme konsulentene i minikonkurransene.
Bruk av firmareferanser som tildelingskriterium
I noen anskaffelser vil det ikke være mulig å på forhånd angi en konkret bemanning. Da kan det være adgang til å vurdere mer generelle firmareferanser, noe KOFA sak 2024/39 er et eksempel på. Saken gjaldt en del II-anskaffelse av parallelle rammeavtaler for vikartjenesten innen helse og omsorg. Et underkriterium til «kvalitet» var «referanser», hvor oppdragsgiver skulle kontakte tidligere oppdragsgivere og gjennom spesifikke spørsmål få en vurdering av leverandørens prestasjon i sammenlignbare oppdrag.
Selv om referansene ikke knyttet seg til personell som ble tilbudt i den konkrete kontrakten, mente KOFA at tilknytningskravet var ivaretatt. Det ble lagt til grunn at referanseskjemaet synliggjorde hvordan leverandørene ville opptre ved levering av vikartjenestene og derfor at underkriteriet la opp til en vurdering av sterke og svake sider ved tilbudet. Det er imidlertid viktig å merke seg at nemnda vektla at anskaffelsen gikk etter del II, som ikke har en tilsvarende bestemmelse som § 18-1 tredje ledd bokstav b om at tildelingskriteriene kan omfatte «den tilbudte bemanningens organisering, kvalifikasjoner og erfaringer» ‒ forutsatt at kvaliteten på bemanningen er av stor betydning for utførelsen. Det er derfor uklart om resultatet hadde blitt det samme om det var en del III-anskaffelse.
Tilknytningskravet og priskriteriet
Et annet spørsmål er hvordan priskriteriet kan utformes i hovedkonkurransen og for minikonkurransene på en måte som ivaretar tilknytningskravet. Én mulighet er å la leverandørene konkurrere på timepriser for ulike stillingsnivåer i hovedkonkurransen, og så i minikonkurransene be om tilbud på avropene med tilbudte timepriser i hovedkonkurransen som makspriser.
En annen mulighet, som er mer tvilsom, er å kun ha pris som tildelingskriterium i minikonkurransene, ikke i hovedkonkurransen. En slik fremgangsmåte er ikke mulig for del III-anskaffelser, da oppdragsgiver «skal» velge tilbud på grunnlag av det beste forholdet mellom pris eller kostnad og kvalitet, jf. § 18-1 første ledd. Men hva med del II-anskaffelser, som ikke uttrykkelig har et tilsvarende krav?
Dette spørsmålet kom opp i KOFA sak 2024/285, som gjaldt anskaffelse av parallelle rammeavtaler for vikarer til helsetjenesten. Kvalitet var eneste tildelingskriterium i hovedkonkurransen, mens tildelingskriteriene i minikonkurransene skulle velges mellom «best pris, best kvalitet eller det beste forholdet mellom pris og kvalitet». KOFA tok utgangspunkt i at det etter ordlyden i § 8-11 og NOU 2014:4 er adgang til å evaluere bare på kvalitet, men at kildene er tause om det gjelder et krav om å ha en ramme for kostnader eller en fastpris som danner grunnlaget for en kvalitetsevaluering. Med henvisning til formålet i anskaffelsesloven § 1 om å fremme «effektiv bruk av samfunnets ressurser» anså nemnda at tildeling skal skje på basis av hva som utgjør det beste tilbudet, noe som forutsetter at et kostnadselement må komme inn på et vis i anskaffelsen. For den konkrete anskaffelsen ble konklusjonen at det var lovlig å inngå rammeavtaler basert på kvalitet alene, forutsatt at pris inngikk som tildelingskriterium i minikonkurransene.
Tilknytningskravet ikke eneste krav
KOFA-sakene nevnt over, er kun et knippe av en rekke saker om tildelingskriterier i rammeavtaler. Konsekvensen av å trå feil er i de fleste tilfeller avlysningsplikt, slik utfallet ble i KOFA sak 2025/0516. For å unngå å måtte starte på nytt må oppdragsgivere ha et bevisst forhold til utforming av tildelingskriteriene – både når det gjelder tilknytningskravet, men også andre krav som stilles til utformingen, hvor tilstrekkelig klarhet er et viktig moment
Bli den første til å kommentere på "Det krevende tilknytningskravet"