(En Anbud365-kommentar) Noen unormale tilbud viser seg å være normale, likevel, kan en offentlig oppdragsgiver finne ut etter noe «etterforskning». Men er de som overbeviser oppdragsgiveren, ærlige? Eller er de rett og slett kriminelle som fremstår tilsynelatende overbevisende? Som når det f.eks. sendes eposter fra en hacked konto? Den svenske tilsynsmyndigheten, Konkurrensverket, har lansert forslag til å demme opp for uærlige og kriminelle som utnyttere bestemmelsene om unormalt lave tilbud. Å demme opp har alltid en kostnad, f.eks. økt arbeidsbyrde. Men ligger det en utfordring her i å utvikle et digitalt verktøy som kan ta jobben? KI?
Da Anbud365 kommenterte unormale anbud for litt over et år siden åpnet vi epistelen med å konstatere at unormalt lave tilbud er unormalt lave tilbud. Det mener vi fortsatt. Men den gang – som i dag – hører vurderingen av slike tilbud når de kommer inn, til noe av det mest krevende i regelpraktiseringen. Det har lovgiver skjønt, fordi man skal spørre tilbyderen før man benytter seg muligheten til å avvise slike tilbud. Og det skal gjøres skriftlig.
Nye bekjentskaper
En god troverdig forklaring fra tilbyderen – som rimelig oppegående oppdragsgivere kan nikke anerkjennende til – gjør susen, da er det vanskelig å avvise. Er forklaringen ikke god nok, eller er mistenkelig lik en bortforklaring, spørs det nok ikke om avvisning er tingen.
Utfordringen for oppdragsgiver er kanskje ikke så stor der hver konkurranse avstedkommer fornyet bekjentskap med de samme to-tre tilbyderne. Man kjenner hverandre godt. Og tilliten er finstemt fra 100% og nedover.
Verre er det når det dukker opp nye bekjentskaper. Hører de til i nærområdet, har nok ryktene gått, men slikt er ikke saklig grunn til hverken det ene eller andre før ryktene er dokumentert i praksis. Men det kan være noen helt, eller så å si, ukjente. Eller en god bekjent som prøver seg: Ny, endret forretningsstrategi, nye investors, rødere og rødere bunnlinje etc.
Taktikk og strategi
Man kan tenke seg former for taktisk prising. En tilbyder utnytter bevisst feil og svakheter i konkurransegrunnlaget. Eller å tilby rimelige konsulenter med rådyre kollegaer i reserve, og så ble det mye jobb på reservene.
På den annen side kan man stå overfor et strategisk valg. En tilbyder vil inn på et spesielt marked, få en kontrakt som åpner for flere oppdrag senere etc.
Utfordringen for enhver offentlig innkjøper er å lese forklaringene slik de skal og bør leses. Rett og slett forstå hva som står. Innkjøpere med kommersiell og/eller merkantil bakgrunn og god praksis i sin rolle, kan nok avdekke -i de aller fleste – tilfellene der nok i realiteten skurrer selv om det ser helt patent ut. Samme om man har drevet butikk selv, men meldt overgang til offentlig innkjøperrolle. Selvsagt vil en næringsdrivende forsøke seg når han vil hindre at hans/hennes lave tilbud ikke blir med videre.
Svenske forslag til grep
Konkurrensverket i Sverige har nettopp levert en utredning om unormalt lave tilbud. Det dreier seg om slike tilbud som ikke er seriøse. Formålet er å bidra til å motvirke kriminalitet og uærlige aktører i offentlige anskaffelser, heter det. Oppdragsgiver er den svenske regjeringen.
Fem grep foreslås fra Konkurrensverkets side. Deres utgangspunkt er en undersøkelse de har gjort. Resultatene av den bekrefter en oppfatning som svenske oppdragsgivere har, nemlig at bestemmelsene om unormalt lave tilbud ikke er utformet for sitt tiltenkte formål, og at de for øyeblikket ikke kan benyttes på en måte som sikrer effektive prosesser og rettferdig konkurranse.
Tydeliggjøring
I den svenske utredningen tas det til orde for å innføre en grense for når oppdragsgiver alltid skal be om en forklaring angående pris eller kostnad for et anbud. Lovteksten skal dessuten, heter det, tydeliggjøre at oppdragsgiver er ansvarlig for å vurdere om et anbud fremstår som unormalt lavt, for å spesifisere hvilke deler av et anbud den anser får anbudet til å fremstå som unormalt lavt, og for å vurdere forklaringene som leverandøren har gitt.
Likeledes, foreslår Konkurrensverket, skal det innføres en presisering om at oppdragsgivere skal avvise anbud dersom leverandøren ikke har gitt en tilfredsstillende forklaring. Ved vurderingen av om forklaringen er tilfredsstillende, skal det særlig tas hensyn til om leverandøren har vist at tilbudet er troverdig og seriøst. Og det skal innføres en plikt til å avvise unormalt lave anbud i anskaffelser etter visse, nærmere angitte bestemmelser.
De som skal sperres ute
Ved eventuell klage skal bare leverandørens forklaring til oppdragsgiver, etter dennes «etterforskning» legges til grunn. Upphandlingsmyndigheten foreslås også å få et spesielt oppdrag med å utvikle passende støtte til oppdragsgivere når det gjelder den praktiske bruken av bestemmelsene om unormalt lave anbud.
Det er med andre ord de useriøse, uærlige og de som bedriver kriminalitet, som skal sperres ute. De skal ikke få lov til å rote til konkurranser om oppdrag i det offentlige. Prisen, etter forslagene fra Konkurrensverket, er enda større arbeidsbyrde på de som kjøper. Kanskje ikke så veldig omseggripende, men likevel. Det er nok å gjøre fra før. Men alt har sin pris, heter det, og så blir det en avveining.
Gründere og mikrobedrifter
De svenske forslagene skal ramme de som ikke har rent mel i posen. Det er ikke de som benytter seg av lovlige grep, som finner løsninger som gjør at de kan skilte med lavere pris fordi de har lagt planere, taktikk eller strategi. Om så de kjøpende virksomhetene aldri så mye lurer på seg grå hår når de skal vurdere slike tilbud. Ser de en glipp i konkurransegrunnlaget som de kan utnytte, vær så god. Er de så godt finansiert at de kan tilby så gunstige priser at man nesten ikke kan tro det er sant for å komme inn i et marked, så vær så god. Osv.
Så kan det skje at en gründerbedrift melder seg, eller en nystartet mikrobedrift. Slike kan komme til å levere tilbud til priser som veletablerte river seg i håret av og som oppdragsgivere lurer på hva i allverden disse lever av. Men det er gjerne en kombinasjon av nøysomhet og vilje til å komme inn på et marked som gjør at de kan prise slik. Og de har ennå ikke lagt på seg overhead-kostnader av betydning.
Vanskelige å bli kvitt
Useriøse, uærlige og kriminelle hører ikke hjemme i konkurranser der det er fellesskapets midler som benyttes. Samtidig er de vanskelig å bli kvitt. Det henger sammen med en uutryddelig menneskelig svakhet av etisk karakter som gir seg utslag i å ville konkurrere på ulike vilkår. Der de selv fremstår som det mest fristende. Vi ser det overalt samfunnet, f.eks. doping i idrett.
Konkurrensverkets forslag vil sikkert bidra til det blir noen færre av typen tilbydere man ønsker å bli kvitt. På den annen side er dessverre en del av de som legger til grunn denne typen forretningsdrift, slett ikke uten talent i å sno seg unna eller mellom eksisterende og kommende lovregler. Dessuten er det alltid et spørsmål om hvor mye tid man skal sette av til å drive «etterforskning» underveis i en anskaffelsesprosess. I tillegg: En virksomhet man avviser, kan dukke opp under et annet navn, men en annen rollebesetning neste gang.
Digital utfordring
Men betyr det at man skal slutte å etabler hindre? Svaret er et tydelig nei.
Spørsmålet blir mer om man kan gjøre nedlagt arbeidsinnsats for å demme opp for denne typen aktører minst mulig. Eller i klartekst: Bli bedre til å bekjempe denne gruppen uten å kreve mer arbeidsinnsats hos offentlige oppdragsgivere. I en tid med utvikling av stadig mer avansert teknologi bør det være en spennende digital utfordring å skape effektive verktøy som kan avdekke unormale tilbud. Der alt tenkelige er bakt inn, slik at noen unormalt lave tilbud viser seg egentlig å være normalt lave tilbud fra en leverandør av beste og sunneste merke.
Bli den første til å kommentere på "KI-sjekk av unormalt lave tilbud?"