Det holder ikke med bare noen få tilbydere for hver kunngjøring – det offentlige må bli mer attraktiv kunde. Blant mulige tiltak – mer balansert risiko i kontraktene og å forstå markedene bedre. Dette opplyser divisjonsdirektør Dag Strømsnes i Anskaffelsesdivisjonen i Direktoratet for forvalting og økonomistyring (DFØ) i en samtale med Anbud365. DFØ-fokus i høst skal også ligge på kostnadsbesparelser, bedre data og statistikk og modernisering av Statens standardavtaler (SSAene). Samtidig er Statens innkjøpssenter virkelig blitt en gullkalv for staten.
Intervjuet med divisjonsdirektøren ble gjort samme dag som forslag til statsbudsjett for 2026 ble lagt fram. Det avdekker en betydelig satsing fra Regjeringens side på Statens innkjøpssenter, som er en del av DFØ:
God statlig business
– Vi er både stolte og glade over å få en slik anerkjennelse fra Regjeringen, kommenterer Strømsnes. Budsjettforslaget innebærer at vi får kapasitet til å gjøre statlige fellesavtaler på enda flere områder. Og han legger til at innkjøpssenteret er god business for staten – de siste tallene viser at for hver investert krone i innkjøpssenteret spares statskassen for nærmere 18 kroner. Ingen andre tilsvarende statlige innkjøpsentre i Norden oppnår det samme. Videre tilrettelegger også avtalene for at statlige virksomheter kan ta ut betydelige bærekrafteffekter.
Kostnadseffektivitet
Apropos besparelser, Strømsnes understreker at DFØ nå setter trykk på kostnadseffektivitet. Statsbudsjett for 2026 røper at det brukes drøyt 830 mrd på anskaffelser, fratrukket 100 mrd i oljesektoren, er 730-750 «lov om offentlige anskaffelses-pengebruk».
– Vi kommer opp med et opplegg for hvordan vi kan tenke oss å ta ut forventet besparelse, fremholder han, og peker på økt bruk av rammeavtaler og kategoristyring. Sistnevnte kanskje spesielt for IKT- og konsulentområdet.
Mer konkret vil han ikke ut med nå, men tar fatt i en annen utfordring:
Mer attraktiv kunde
– Det offentlige må bli en mer attraktiv kunde. I dag kommer for få tilbud på hver kunngjøring. Vi er nødt til å friste flere, fremhever Strømsnes. Gjennom økt konkurranse oppnås bedre priser, bedre kvalitet og mer kreativitet i form av f.eks. innovasjoner.
Mange muligheter skal under lupen, ikke minst arbeid med å forstå markedet tilbyderne hører hjemme i, og, poengterer han, må vi se på risikofordelingen i kontraktene. I dag er det ikke sjelden at den offentlige kjøperen lar leverandøren sitte med det alt overveidende av det som er risiko i kontraktene.
Bedre data- og statistikkunderlag
Sentralt i planene for høsten står også arbeidet med å skaffe et bedre data- og statistikkunderlag. Dette har i en årrekke vært akilleshælen på det offentlige anskaffelsesområdet, som Strømsnes nå vil gripe fatt i for alvor: – Vi arbeider med å skaffe oss nødvendig tilgang til mer detaljerte data om offentlig forbruk, slik at vi kan legge til rette for datadrevne beslutninger og økt kunnskap om effektiviseringspotensial og bærekraftseffekter av offentlige anskaffelser, poengterer han.
Standardavtalene
Statens standardavtaler, som det er blitt 11 stykker av etter hvert, får heller ikke hvile i høst. Det er på tide å se på modernisering av SSA-avtalene, konstaterer han, kanskje slå sammen noen, og eventuelt etablere en vare-SSA som flere har etterspurt.
Mye av SSA’ene er rettet mot IKT-anskaffelser, og på det området skjer det en utvikling som avtalene må henge med i. I tillegg er det aktuelt å digitalisere avtalene med ulike moduler som kan settes sammen til en avtale tilpasset det aktuelle behovet.
Veiledninger
I forslaget til statsbudsjett legger Nærings- og fiskeridepartementet vekt på hvor viktig det er med DFØs arbeid med veiledningsmateriell for praktisering av regelverket. DFØ fikk for øvrig for en tid tilbake i oppdrag å ta hånd om hovedveiledningen til regelverket. Et ansvar som tidligere lå i departementet selv. – Det er ikke minst viktig å gjøre dette materiellet godt kjent, vi må følge opp med webinarer og andre formidlingskanaler, slår Dag Strømsnes fast.
Bli den første til å kommentere på "DFØ i høst: Kostnadskutt, bedre data, balansert risiko og SSA-modernisering"