(En Anbud365-kommentar) Gjennom effektiv bruk av sin kompetanse har Statens innkjøpssenter maktet å bruke sin innkjøpsmakt til å kombinere tre strategiske kjerneverdier ved offentlige anskaffelser: Besparelser, bærekraft og SMB-hensyn. Senteret er blitt en statlig gullkalv. Resultatene bør stimulere alle de andre innkjøpssamarbeidene som er i gang i det offentlige store over det ganske land. Og innkjøpsenteret får mulighet neste år til å satse mot ytterligere gevinster. Spørsmålet i en budsjettid for det offentlige er om alle aktørene bak innkjøpssamarbeidene gjør som staten ser ut til å gjøre – å øke satsingen for mer og bedre resultater.
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 ligger for tiden i Stortinget, og har hittil overhodet ikke skapt overskrifter – enn si oppslag – om hvordan drøyt 830 milliarder til det offentliges kjøp neste år skal benyttes. Fratrukket 100 mrd i oljesektoren, er 730-750 «lov om offentlige anskaffelses-pengebruk».
Noe for de faglig kompetente
Det er slik det alltid har vært, og i det ligger det noe forutsigbart. Det er også et spørsmål om ikke dette beløpet er mest tjent med å «passere» Stortinget uten altfor mange politiske inngrep. Å overlate forvaltningen av pengene til de mange tusen faglig kompetente kan være et argument som har vekt her.
Kostnadene til det offentliges innkjøp er da heller ikke noe som kan leses direkte ut av budsjettforslaget. For det første er det gjerne et historisk beløp, det forteller noe om hvor mye som ble benyttet i sin tid. For det andre er hvor mye man skal benytte i 2026 stort sett «gjemt» i serien av kapitler, konti og poster. Ikke noe forsøk på å unndra noe, langt ifra, men innkjøpspenger inngår – uvørent sagt – både her og der.
Statens innkjøpssenter
«Stoltenbergs kutt» er en overskrift som har dannet seg etter at budsjettet ble lagt frem. Poenget er å holde noe igjen til fordel for noe annet, særskilt forsvar, helse og øvrig velferd. På et bestemt område oppe i alt dette oppdager vi noe spesielt interessant for alle som har med offentlige innkjøp å gjøre: Forslaget til statsbudsjett representerer en nær dobling av kapasiteten ved Statens innkjøpssenter.
Meldingen kommer frem i Anbud365-intervjuet nylig med lederen for senteret i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, Kjetil Østgård. Dersom forslaget blir vedtatt i Stortinget vil de være i stand til å gjennomføre langt flere fellesavtaler.
Senteret er med dette en klar budsjettvinner. Regjeringen foreslår å legge på ytterligere 18 millioner til sentret neste år. Det er lett å forstå når vi leser i statsbudsjett-forslaget at senteret sparer staten årlig for om lag 350 millioner i innkjøpskostnader. Og avkastningen fra investeringen, forstår vi, gjør at enhver som driver business får antydninger til vann i munnen: En investering på 1 krone i innkjøpssenteret kaster av seg nær 18 kroner.
Stolte og glade
Den økte bevilgingen skal, ifølge regjeringen, bidra til å legge til rette for mer gevinstrealisering. Status er nå at Statens innkjøpssenter har inngått 1 965 felles innkjøpsavtaler for staten innen 18 avtaleområder i regjeringsperioden. Det er om lag 190 statlige virksomheter som er obligatorisk omfattet av ordningen. Over noen år har det også vært aktuelt å slippe til kommunene, men her er det ennå ikke noe gjennombrudd.
I et annet intervju med Anbud365, med Østgårds sjef, divisjonsdirektør Dag Strømsnes, uttrykker sistnevnte at DFØ er både stolte og glade over å få en slik anerkjennelse fra Regjeringen. Han sikter til økningen i budsjettet for 2026. DFØ har for øvrig kostnadseffektivitet i fokus i tiden fremover, men Strømsnes løfter også frem at fellesavalene til innkjøpssenteret tilrettelegger avtalene for at statlige virksomheter kan ta ut betydelige bærekrafteffekter.
Bærekraft og SMB
Østgård ha tidligere sagt til Anbud365 at bærekraft er helt sentralt i alle fellesavtalene. Hvilke krav og kriterier det blir i den enkelte konkurranse beror på konkrete vurderinger. Ambisjonen er å være ledende i den bærekraftige utviklingen. Samtidig må kravene balanseres slik at det blir god konkurranse. Og så er oppfølgingen av dette særlig viktig slik at det ikke blir sovende bestemmelser. Som et eksempel har senteret gjennomført en større kontroll av lønns- og arbeidsvilkår i fellesavtalen på hotellovernatting for en tid tilbake.
Så skulle man jo tro at disse avtalene var så store at små og mellomstore leverandører føler seg forbigått og uten mulighet til å spise kirsebær av disse mulighetene. For en tid tilbake reiste riktignok slike krefter på hotell- og overnattingssiden bust, men her har innkjøpssenterets hentet seg godt inn igjen. En stor og kompleks avtale ble inngått tidligere i år: Til sammen 642 kurs- og konferansesteder er på den nye fellesavtalen.
– Vi er veldig godt fornøyde med at vi har lykkes med å engasjere de mindre, lokale og kjedeuavhengige hotellene, kommenterte Østgård i Anbud365 denne avtalen.
Mulighet for mer satsing
Å lage avtaler som sparer store beløp for staten, samtidig som man ønsker å være i front når det gjelder bærekrafthensyn og dertil tilrettelegge for at de tallrike små og mellomstore leverandørene får sitt, er krevende både mht kompetanse og kapasitet. Østgård mer enn antyde at man nå stanger i taket. Det skal jo også ytes veiledning og service i forbindelse med praktisering av avtalene.
Så kommer mulighetene for mer satsing. Hvis Stortinget vil, og det tror vi helt sikkert de vil. Anbud365 kan ikke tenke seg noe mer som er mer skreddersydd etter parlamentets signaler: Besparelse, bærekraft og SMB i et nøtteskall utført av en statlig etat. Og mye vil selvfølgelig ha mer.
Det finnes grenser
Så kan man si – burde ikke innkjøpssenteret få anledning til å kjøpe inn for alle offentlige virksomheter? Et sentralt, nasjonalt innkjøpskontor. Innkjøpssenteret har jo funnet en fremgangsmåte eller en modell som kombinerer ledende hensyn av nasjonal betydning. Da måtte det vel være fint om det ble spredt godt ut over en rekke avtaleområder landet over?
Her er nok tanken vesentlig mer spiselig enn hva den praktiske gjennomføringen ville blitt. Motforestillingene kommer som erter på en snor, ikke minst hensynet til å opprettholde konkurranse i markedet. Det er konkurranse i lagdelte markeder, med noen leverandører i operasjon på flere av disse nivåene – lokalt, regionalt, nasjonalt etc. Og allerede er det generelt for få antall tilbydere i den enkelte konkurranse.
Forbilde og modell
For noen år siden etablerte daværende Statens forvaltningstjeneste IKT-avtaler av landsomfattende karakter. Det vakte betydelig regional opphisselse, ikke minst fra Trøndelag og nordover. Slikt ville de ikke ha! Hverken innkjøpere eller leverandører. Distriktsbevisstheten er ikke blitt mindre siden den gang.
Imidlertid kan Statens innkjøpssenter tjene som et forbilde og modell for praksis i de interkommunale innkjøpssamarbeidene. Anbud365 registrerte nylig den betydelige utvidelsen av et innkjøpssamarbeid nord i Trøndelag. Og blant rådene Orkland kommune har fått i en PwC-rapport legger vi merke til at bruk av innkjøpssamarbeid med flere større kommuner er noe å satse på.
Kompetanse er stikkordet
En lang rekke innkjøpssamarbeider er i gang landet over. Noen har allerede en lang historie. Så lenge kommune-Norge i stort kjøper akkurat mange av de samme produktene har det selvsagt mye for seg å samarbeide om kjøp. Volum er ofte kongen. Og for den enkelte deltaker i et slikt samarbeid er det rasjonelt å jobbe på tvers over grensene. Oftest billigere å skyte inn penger til delt kompetanse enn å holde seg med all kompetanse på egenhånd.
Nettopp kompetanse er stikkordet. Statens innkjøpssenters resultater springer ut av kompetanse. Kanskje de mange innkjøpssamarbeidene når like bemerkelsesverdige resultater. Informasjon om dette finnes kanskje i rapporter og budsjettdokumenter som aldri blir kjent ut over den engere krets. Vi vil også tro at bærekraft og hensyn til ulike leverandør-størrelser er på netthinnen til de som er med i slike samarbeider.
Resultatene teller
Og, som staten nå ser ut til å gjøre, håper vi den enkelte kommune – stor, liten, fylkeskommune, you name it – ser verdien i på en gang å bidra til besparelser på sine budsjetter, på bærekraft for en bedre fremtid og for et levende marked som i konkurranse bidrar til arbeidsplasser, skatteinntekter og innkjøpsbesparelser. Og tar konsekvensen ved å sikre kompetanse og kapasitet. Det er resultatene som teller.
Bli den første til å kommentere på "Å gjøre som Statens gullkalv"