Da den fremste våpendrageren for innovative offentlige anskaffelser – «Leverandørutviklingsprogrammet» (LUP) – forleden rundet 15 års-merket nylig, var budskapet tydelig: Innovasjon trengs og virker, men systemet rundt gir ikke LUP kraft nok til å utnytte potensialet. En serie «hemmere» står i veien. Innovasjon har fortsatt for lav prioritet i budsjetter og politikk. Men to mektige arbeidsgiverorganisasjoner heier på LUP, og en ambisiøs statsråd erklærte under jubileumsfeiringen at innovative anskaffelser er et strategisk verktøy for grønn omstilling, digital utvikling og bedre tjenester for innbyggerne.
Nylig feiret Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) sine 15 første år under vignetten «Innovative offentlige anskaffelser: Fra pilot til praksis». Det var et program fullspekket med sentrale offentlige aktører, leverandører med «innovasjons-erfaring» og en rekke politikere – både fra kommuner og statsapparatet. I første rekke de fire eierne: NHO, KS, Innovasjon Norge og Forskningsrådet – med sine refleksjoner knyttet til innovasjon og samfunnets behov for slikt.
Hauglis «hemmere»
Innovasjon krever risikovilje, kulturendring og bedre samspill mellom forskning, næringsliv og offentlig sektor, konstaterte Håkon Haugli, adm.dir. i Innovasjon Norge. Han fremhevet at offentlige anskaffelser er en undervurdert nøkkel til å drive utvikling, men at innovasjon fortsatt har for lav prioritet i både budsjetter og politikk. Han trakk frem flere hindre for innovasjon, som han kalte «hemmere»:
- Frykt for kontroll og sanksjoner – mange offentlige innkjøpere kvier seg for å ta risiko på grunn av KOFA, Riksrevisjonen og medietrykk.
- “Teleportering av gevinster” – verdier og gevinster av tiltak oppstår ofte et annet sted enn der investeringen gjøres, noe som svekker insentivene til å handle.
- Kulturelle forskjeller mellom gründere og offentlig sektor – skepsis på begge sider hemmer samarbeid og tempo.
- Feil insentiver – systemene belønner aktivitet (liggedøgn, konsultasjoner), ikke innovasjon og resultat.
- For lite kommersialisering av forskning – Norge er sterke på kunnskapsproduksjon, men svake på å omsette den i verdiskaping.
- “Pilotsyken” – for mange små prosjekter, for lite skalering og spredning av løsninger.
Sundli Tveits engasjerte budskap
Mari Sundli Tveit, adm.dir i Norges forskningsråd beskrev LUP som en «motor som står og slurer», fordi systemet rundt ikke gir nok kraft til å utnytte potensialet. Hun trakk frem at Forskningsrådet og Innovasjon Norge må samarbeide bedre, og at virkemidlene må brukes mer samordnet. Hun pekte også på behovet for:
- Forenkling av aktørbildet og bedre koordinering.
- Politisk og administrativ forpliktelse – innovasjon må ikke bare måles i prosentandel av anskaffelser, men være en del av ledelsesansvaret.
- Skalering og implementering – Norge må bruke og videreutvikle løsningene som allerede fungerer.
Hun gav et engasjert budskap om å “fortsette å elske innovative offentlige anskaffelser” og sørge for at motoren faktisk ruller videre. – Vi sitter på virkemidler – men vi må bruke dem bedre, sammen. Vi må tørre å bruke nøklene. Vi må tørre å skalere opp, poengterte hun.
NHO og KS
NHOs adm.dir. Ole Erik Almlid etterlyste høyere ambisjoner for andelen innovative anskaffelser og mer langsiktig tenkning i offentlig sektor. Budskapet hans er at dette «virker» – og bør styrkes som et nasjonalt virkemiddel for verdiskaping og bærekraft. – Jeg elsker LUP, og det gjør jeg fortsatt. Dette er et evig forhold, erklærte han.
Kristin Weidemann Wieland er direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS. Hun satte fokus på kommunene som motor for innovasjon, næringsutvikling og beredskap. Kommunesektoren er hardt presset økonomisk og ressursmessig, og samarbeid og innovative anskaffelser er helt nødvendig for å møte utfordringene. – KS mener faktisk at LUP kanskje er den fremste innovasjonen – og for bitte små midler. Dette burde styrkes og ikke svekkes, slo hun fast.
Statsråds-ambisjonene
Ikke eier, men støttespiller, er Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet med statsråd Karianne Tung i spissen. Hun delte på jubileumsdagen regjeringens ambisjon: Innen 2030 skal Norge bli verdens mest digitaliserte land. Innovative anskaffelser er et av de viktigste virkemidlene for å nå målene, understreket hun. Innovative anskaffelser er ikke bare et virkemiddel – de er en nøkkel til å løse samfunnsutfordringer på smartere måter.
– Vi må bli flinkere til å bruke den kraften som ligger i offentlig etterspørsel. Når staten og kommunene ber om nye løsninger, så skapes det nye løsninger, poengterte hun. Tempoet må opp. Vi må få til mer innovasjon, raskere – og tørre å prøve og feile underveis. Digitalisering handler ikke bare om teknologi, men om mennesker, samarbeid og evnen til å tenke nytt. Vi skal ikke bare være gode på piloter. Vi skal være best på å ta dem i bruk.
Statsrådens budskap traff kjernen i LUPs arbeid: at innovative anskaffelser er et strategisk verktøy for grønn omstilling, digital utvikling og bedre tjenester for innbyggerne.
Bli den første til å kommentere på "15 års-jubileum: Innovative anskaffelser har potensial, men «hemmere» står i veien"