Hvis ikke, er det på tide å starte arbeidet. Fra 1. juli 2026 blir det lovpålagt for offentlige oppdragsgivere å ha en anskaffelsesstrategi og rutiner for å ivareta relevante samfunnshensyn. Samtidig viser Anskaffelsesundersøkelsen 2024 at om lag seks av ti offentlige virksomheter allerede har en anskaffelsesstrategi.
For mange offentlige virksomheter kan dette fremstå som et nytt dokumentkrav. Men lovendringen handler om langt mer enn å utarbeide enda et styringsdokument.
Den nye bestemmelsen i anskaffelsesloven markerer et tydelig skifte: Anskaffelser skal i større grad styres strategisk og forankres på virksomhetsnivå. Samtidig skal arbeidet med samfunnshensyn være systematisk, dokumentert og synlig.
Anskaffelser blir et lederansvar
Mange virksomheter har allerede innkjøpsstrategier, handlingsplaner eller styrende dokumenter for anskaffelsesområdet. Likevel er det langt fra alle som har en helhetlig anskaffelsesstrategi som er forankret i virksomhetens overordnede mål og prioriteringer. Med lovendringen blir dette en forventning.
Anskaffelsesstrategien skal bidra til å koble virksomhetens innkjøp til mål innen økonomi, bærekraft, tjenesteutvikling, innovasjon, sikkerhet og samfunnsansvar. Det innebærer at arbeidet ikke kan overlates til innkjøpsfunksjonen alene. Ledelsen må involveres og ta aktivt eierskap til strategien.
Mona Stormo Andersen, seksjonssjef for analyse og innkjøpsledelse i DFØ, beskriver anskaffelsesstrategien som virksomhetens viktigste verktøy for å bruke anskaffelser strategisk.
– En anskaffelsesstrategi er virksomhetenes viktigste verktøy for å bruke anskaffelser strategisk, både for å nå egne mål og for å ivareta viktige samfunnshensyn som klima og miljø, seriøsitet i arbeidslivet og effektiv bruk av offentlige midler, uttaler Stormo Andersen.
Samtidig peker hun på at mange strategier i dag ikke fungerer som aktive styringsverktøy.– Mange mangler tydelige mål, prioriteringer og styringsparametere for oppfølging. Det gjør at strategien i praksis ikke brukes som et aktivt styringsverktøy i hverdagen, utdyper Stormo Andersen.
DFØs råd – dette kjennetegner en god anskaffelsesstrategi
Ifølge Mona Stormo Andersen kjennetegnes en god anskaffelsesstrategi av at den:
- er forankret i toppledelsen og brukes aktivt i virksomhetsstyringen
- har mål som bygger opp under virksomhetens overordnede mål og strategier
- prioriterer de områdene som er viktigst for virksomheten
- inneholder styringsparametere som er enkle å måle og følge opp
- er oversiktlig og ikke for detaljert
- er enkel å kommunisere og gjøre kjent i organisasjonen
- er utviklet i samarbeid med relevante interessenter
- følges opp gjennom data, rapportering og kontraktsoppfølging
Offentlig tilgjengelig for alle
En viktig nyhet er at anskaffelsesstrategien nå skal være offentlig tilgjengelig. Det betyr at leverandører, innbyggere, media og kontrollmyndigheter får innsyn i hvordan virksomheten planlegger å bruke anskaffelser som virkemiddel for å nå sine mål.
For leverandørmarkedet kan dette gi større forutsigbarhet og bedre forståelse av hvilke prioriteringer oppdragsgiver legger til grunn i kommende konkurranser.
Flere virksomheter har allerede tatt grep
Kravet blir lovpålagt fra 1. juli 2026, og undersøkelser utført av Anbud365 viser at flere offentlige virksomheter har publisert oppdaterte anskaffelsesstrategier. Blant dem er NAV, som har gjort sin anskaffelsesstrategi offentlig tilgjengelig og beskriver hvordan anskaffelser skal bidra til virksomhetens måloppnåelse, bærekraft og samfunnsansvar.
Også Universitetet i Bergen har etablert en anskaffelsesstrategi som kobler innkjøpsarbeidet til virksomhetens overordnede mål. De har over flere år videreutviklet anskaffelsesstrategien, og senest i 2025 vedtok universitetsstyret en ny strategi for perioden 2025–2029, der blant annet sikkerhet, bærekraft og systematisk avtaleoppfølging er løftet frem som sentrale satsingsområder.
Eksemplene viser at en anskaffelsesstrategi kan være langt mer enn et dokument som beskriver innkjøpsprosesser. Når strategien forankres i virksomhetens overordnede mål, kan den bli et viktig verktøy for styring, prioritering og verdiskaping.
Mange har en strategi – men ikke alle
Ifølge Anskaffelsesundersøkelsen 2024 har om lag seks av ti offentlige virksomheter en anskaffelsesstrategi. DFØ gjennomfører nå en ny undersøkelse som skal gi oppdatert innsikt i status i offentlig sektor.
Hvor mange offentlige oppdragsgivere som faktisk har publisert anskaffelsesstrategien sin, finnes det derimot ingen samlet oversikt over.
– DFØ har ikke en samlet oversikt over hvor mange virksomheter som har publisert anskaffelsesstrategien sin. Det er noe vi må vurdere etter hvert som vi får tilbakemeldinger fra innkjøpsmiljøet, sier Stormo Andersen.
Når det gjelder forberedelsene til den nye bestemmelsen i anskaffelsesloven, mener hun bildet er sammensatt.
– Mange har dette på agendaen, men det er fortsatt behov for å styrke kompetanse, systematikk og oppfølging for å etterleve kravene fullt ut i praksis.
Etter at lovendringen ble vedtatt har DFØ vært aktive med informasjon og veiledning om de nye kravene, både gjennom konferanser, arrangementer og faglige ressurser. Samtidig viser erfaringene at mange virksomheter fortsatt har et stykke igjen før anskaffelsesstrategien blir et fullt integrert styringsverktøy.
For mange virksomheter kan derfor arbeidet med strategiutvikling, forankring og offentliggjøring fortsatt ligge foran dem.
DFØ sin oppdaterte veiledning om anskaffelsesstrategi og rutiner finner du her
Bli den første til å kommentere på "Har din virksomhet en anskaffelsesstrategi på plass?"