Rapport: Samfunnshensyn kompliserer og krever bred kompetanse og kapasitet

Tidligere kunne oppdragsgivere jobbe med anskaffelser etter klare mål om å tilfredsstille sitt behov til lavest mulig kostnad. I dag må de balansere dette opp mot en rekke nye samfunnshensyn. Av den grunn blir det trolig mer og mer behov for en rekke hjelpeverktøy, klare anskaffelsesstrategier og erfarne innkjøpsledere som evner å balansere ulike hensyn på en forholdsmessig måte i den enkelte anskaffelse. Dette fremgår av en fersk rapport, som også inneholder fem gode prosessråd når samfunnshensyn skal ivaretas på mest mulig samfunnstjenlig måte.

På oppdrag for Nærings- og fiskeridepartementet har Oslo Economics og Inventura analysert nytte- og kostnadsvirkningene av nye samfunnshensyn og vurdert hvordan nye samfunnshensyn best kan ivaretas i offentlige anskaffelser. Bakgrunnen for utredningen er at regjeringen vil legge frem en ny melding til Stortinget om offentlige anskaffelser. Stortingsmeldingen skal omtale hvordan nye krav om samfunnshensyn best kan ivaretas innenfor rammen av en helhetlig offentlig anskaffelsespolitikk.

I rapporten «Virkninger av nye samfunnshensyn i offentlige anskaffelser» heter det bl.a.:

– En utfordring med mange og stadig nye samfunnshensyn er at de kompliserer anskaffelsesprosessen og fordrer bred kompetanse og kapasitet hos oppdragsgivere og leverandører. Mens oppdragsgivere tidligere kunne jobbe etter det klare mål om å tilfredsstille sitt behov til lavest mulig kostnad, skal de i dag balansere dette opprinnelige målet opp mot en rekke nye samfunnshensyn.

3000 leter etter samme kompetanse

For å ta nye samfunnshensyn på en informert måte må hver av Norges rundt 3 000 offentlige oppdragsgivere i prinsippet innhente samme kompetanse som departementer og etater bruker til å vurdere direkte og indirekte virkninger av for eksempel miljøavgifter og byggeforskrifter, skriver rapportforfatterne. Disse vurderingene må forutberegnes av 8 000 til 12 000 leverandører som årlig utarbeider 50 000 til 60 000 tilbud.

Kompetanseutfordringen knyttet til økt kompleksitet og kostnadsutfordringen knyttet til «byråkrati på gatenivå» håndteres i dag delvis ved hjelp av erfaringsdeling mellom oppdragsgivere, standard kravsett og veiledninger fra Difi, samt bruk av digitale anskaffelsesverktøy. Fremover vil det, ifølge rapporten, trolig bli økt behov for slike tiltak, samt for klare anskaffelsesstrategier som beskriver prioriteringen av ulike samfunnshensyn, og erfarne innkjøpsledere som evner å balansere ulike hensyn på en forholdsmessig måte i den enkelte anskaffelse.

Hensyn skal balanseres

Det endelige resultatet av en oppdragsgivers samfunnshensyn avhenger av hvordan hensynene balanseres og ivaretas i de enkelte anskaffelsene. I tillegg til de nevnte organisatoriske grepene anbefales det i rapporten at offentlige oppdragsgivere gjør følgende betraktninger gjennom anskaffelsesprosessen for å ivareta samfunnshensyn på en mest mulig samfunnstjenlig måte:

• Hovedsakelig ta samfunnshensyn utover behovsdekning/kostnad der de er relevante og vesentlige
• Gå i dialog med markedet for å finne ut hvilken samfunnsnytte som kan oppnås til hvilken kostnad
• Vurdere de indirekte virkningene av oppdragsgiverens valg, utover den konkrete anskaffelsen
• Balansere krav og kriterier til samfunnshensyn på en forholdsmessig måte
• Tilstrekkelig og forholdsmessig ressursbruk på kontraktsoppfølging, målt opp mot anskaffelsens verdi

Virkning av samfunnshensynene

I forbindelse med analysearbeidet er ti eksempler på «grønne innkjøp» fra 2017 undersøkt. I alle eksemplene viser det seg at miljø- og klimahensyn bidratt til en reduksjon av klimagassutslipp, i de fleste tilfeller med mellom 30% og 80%. For de seks midterste observasjonene var kostnadsøkningen på mellom 3% og 9% og tiltakskostnaden på mellom 1 800 og 5 400 kroner per tonn CO2e. Til sammenligning koster flere alternative, nasjonale klimatiltak mellom 500 og 1 500 kroner per tonn CO2e (Miljødirektoratet). Utvalget er imidlertid lite og funnene bør brukes med forsiktighet, understreker rapportforfatterne.

Prioritering av samfunnshensyn

Det er også gjennomført en spørreundersøkelse blant offentlige innkjøpere, blant annet for å høre i hvilken grad de anser ulike samfunnshensyn for å være viktige. Lønns- og arbeidsvilkår topper med 93%. Det er andelen av de som svarer som mener dette er et ganske viktig/svært viktig samfunnshensyn. Deretter kommer bruk av lærlinger (86%), klima/miljø (82%), menneskerettigheter (77%), universell utforming (/&%) og andre samfunnshensyn (66%). 99% mener behovsdekning/kostand er svært viktig/ganske viktig.